Politisk kultur i historieforskning dreier seg om hvordan begrepet politisk kultur blir brukt av historikere og av historisk orienterte samfunnsforskere i deres forskning.
Politisk kultur betegner generelt de normer og regler som styrer konkrete beslutningsprosesser og politisk innflytelse mer generelt, samt mer allmenne forestillinger om hva som legitimerer makt. Begrepet dekker også handlingsmønstre, både aksepterte og omstridte, som har betydning for politiske vedtak. Politisk kultur omfatter mer enn formelle beslutningsorganer (stenderforsamlinger, parlament og regjering). Også ytringer, protester og konflikter utenfor de lovbestemte politiske arenaene inngår i rammene for politisk kultur, og dessuten avtaler og kompromisser som inngås av aktører utenfor arenaene.
Politisk kultur gjelder mer konkret hvem som skal eller bør bestemme i viktige samfunnsspørsmål, hvem som har rett til å ytre seg og bli hørt, hva som kan bestemmes og hvilke hensyn som skal tas når politiske avgjørelser skal fattes. Den politiske kulturen omfatter også hva slags former for protest og motstand som i mer eller mindre grad kan aksepteres av myndighetene. De politiske normene og verdiene er under endring, og forandrer seg ofte som følge av konflikter og maktforhold der nye aktører og grupper vinner eller taper makt. Selv i autoritære stater, som diktaturer, finnes det politiske praksiser og diskurser som følger, bryter eller forandrer de lover og påbud som finnes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.