Politisk-administrativ inndeling i Russland

Den russiske føderasjon består (per 2009) av 84 føderasjonssubjekter: 21 republikker, 5 autonome områder, 1 autonomt fylke, 8 distrikter eller territorier, 47 vanlige fylker, samt byene Moskva og St. Petersburg.

Oppbygningen av føderasjonen følger to prinsipper, ett basert på nasjonaliteter og ett geografisk/administrativt. Grunnlaget for den nasjonalt baserte oppdelingen ble lagt i sovjetperioden da nasjonale minoriteter ble gitt en egen status i konstitusjonen. Områder med større konsentrasjoner av nasjonale minoriteter fikk status som autonome republikker innenfor unionsrepublikkene. De aller fleste lå innenfor den russiske sovjetiske føderative sosialistiske republikk – RSFSR. Disse 'autonome sovjetiske sosialistiske republikkene', fork. ASSR, fikk ha nasjonale attributter som eget flagg og parlament m.m. Områdene til mindre etniske minoriteter fikk status som autonome områder, eller kretser, okrugi, innenfor regulære fylker og territorier. Man hadde også kategorien autonomt fylke som betegnet en liten, nasjonalt definert enhet som ikke hadde status som republikk, men heller ikke inngikk i en annen enhet.

I løpet av sovjetperioden ble det foretatt en rekke endringer i status til ulike områder. Noen nasjonale minoriteter ble straffet og fikk statusen redusert, andre ble oppgradert. Størstedelen av Russlands areal og befolkning inngikk likevel i fylker, oblasti, eller distrikter (territorier), kraji (store landområder i Sibir, Det fjerne østen og sørlige Russland). Dette var geografisk definerte enheter som bygde videre på de russiske guvernementene og provinsene fra før revolusjonen. Denne kompliserte føderative oppbygningen hadde likevel begrenset reell betydning i sovjet-perioden fordi staten i virkeligheten var sterkt sentralisert gjennom kommunistpartiets dominerende rolle. Den tilsynelatende sjenerøse behandlingen av nasjonale minoriteter var langt på vei motivert ut fra propagandaformål.

Med oppløsningen av Sovjetunionen og avviklingen av kommunistpartiet stod den nye russiske stat med en motsetningsfylt oppbygning. Rettighetene til føderasjonssubjektene ble først søkt definert gjennom Føderasjonsavtalen fra mars 1992 og i den nye konstitusjonen fra desember 1993. Her fikk republikkene de mest vidtgående rettighetene, som rett til å ha egen grunnlov. Samtidig ble det inngått en rekke tosidige avtaler mellom myndighetene i Moskva og forskjellige føderasjonssubjekter, hvor rettigheter og betingelser blir definert vel så mye på grunnlag av økonomisk tyngde som formell konstitusjonell status. Den mest omfattende avtalen ble inngått med republikken Tatarstan i 1994. Denne republikken har et meget høyt innslag av titulærnasjonaliteten (tatarer), ca. 50 prosent, og er samtidig høyt økonomisk utviklet og industrialisert. Det var imidlertid utilfredshet blant store, høyt industrialiserte og økonomisk utviklede fylker som hadde vanskelig for å akseptere at små, økonomisk svake republikker skulle ha større regionalt selvstyre. Tendensen har derfor vært at statusforskjellene mellom føderasjonssubjektene utjevnes.

Et annet problem har vært at autonome områder fikk status som føderasjonssubjekter på lik linje med fylkene de samtidig også er en del av. Dette har ført til at fylkenes enhet er blitt utsatt for press. Særlig sterkt er dette kommet til uttrykk der de autonome områdene er ressursrike. I Tjumen fylke brøt de petroleumsrike autonome områdene Khanty-Mansiisk og Jamal-Nenets langt på vei med fylkesadministrasjonen og foretrakk direkte forbindelser med Moskva. En tilsvarende utvikling fikk man i forholdet mellom Nenets autonome område og Arkhangelsk fylke. I de autonome områdene er imidlertid kampen for større regionalt selvstyre i liten grad etnisk motivert. De etniske minoritetene som var begrunnelsen for opprettelsen av disse områdene utgjør som regel kun en liten andel av befolkningen der i dag.

Fra 2003 begynte en forsiktig restrukturering av den føderale strukturen. De føderale myndighetene gikk inn for oppløsning av autonome områder dersom befolkningen gav sin tilslutning i folkeavstemning. Den første sammenslåingen fant sted i 2005 med opprettelsen av Perm kraj, en fusjon av Perm fylke og Komi-permjakenes autonome område. Ytterligere tre autonome områder er nå oppløst og det foreligger skisser av en rekke videre fusjoner. Nok et fylke (Kamtsjatka) har forandret status til distrikt – kraj.

I 2000 innførte president Vladimir Putin en ny administrativ enhet, syv føderale kretser – federalnye okrugi. Disse 'super-regionene' ledes av en utsending for presidenten. De fungerer som et mellomledd mellom Moskva og føderasjonssubjektene og koordinerer til en viss grad føderale myndigheters aktiviteter på tvers av føderasjonssubjektene. Opprettelsen ble betraktet som et ledd i Putins anstrengelser for å sentralisere makten i Russland. De føderale kretsene inngår ikke i Russlands konstitusjon.

Republikker

Areal km2

Innb. (2008)

Føderal krets

Adygia (Adygea) 7 600 000 441 000 SYD
Altaj 92 600 207 000 SIB
Basjkortostan 143 600 4 053 000 VO
Burjatija 351 300 960 000 SIB
Dagestan 50 300 2 688 000 SYD
Ingusjetia ca. 4 000 500 000 SYD
Kabardino-Balkaria 12 500 891 000 SYD
Kalmykia 76 100 286 000 SYD
Karatsjajevo-Tsjerkessia 14 100 427 000 SYD
Karelia 172 400 691 000 NV
Khakasia 61 900 537 000 SIB
Komi 415 900 968 000 NV
Marij El 23 200 703 000 VO
Mordovia 26 200 840 000 VO
Nord-Ossetia (Alania) 8 000 702 000 SYD
Sakha (Jakutia) 3 103 200 951 000
Tatarstan 68 000 3 763 000 VO
Tsjetsjenia (Itsjkeria) 15 300 1 209 000 SYD
Tsjuvasjia 18 300 1 283 000 VO
Tuva 170 500 312 000 SIB
Udmurtia 42 100 1 553 000 VO
Distrikter (territorier)
Altaj 169 100 2 509 000 SIB
Kamtsjatka 464 300 346 000
Khabarovsk 788 600 1 404 000
Krasnodar 76 000 5 122 000 SYD
Krasnojarsk 2 339 700 2 890 000 SIB
Perm 160 000 2 718 000 VO
Primorje 165 900 1 996 000
Stavropol 66 500 2 705 000 SYD
Fylker
Amur 363 700 870 000
Arkhangelsk 587 400 1 272 000 NV
inkl. Nenets autonome område 176 700 42 000 NV
Astrakhan 44 100 1 001 000 SYD
Belgorod 27 100 1 519 000 SE
Brjansk 34 900 1 309 000 SE
Irkutsk 767 900 2 508 000 SIB
Ivanovo 21 800 1 080 000 SE
Jaroslavl 36 400 1 315 000 SE
Kaliningrad 15 100 937 000 NV
Kaluga 29 900 1 006 000 SE
Kemerovo 95 500 2 824 000 SIB
Kirov 120 800 1 413 000 VO
Kostroma 60 100 697 000 SE
Kurgan 71 000 960 000 UR
Kursk 29 800 1 163 000 SE
Leningrad 85 9001 1 633 000 NV
Lipetsk 24 100 1 169 000 SE
Magadan 461 400 166 000
Moskva 47 0022 6 673 000 SE
Murmansk 144 900 851 000 NV
Nizjnij Novgorod 76 900 3 360 000 VO
Novgorod 55 300 652 000 NV
Novosibirsk 178 200 2 636 000 SIB
Omsk 139 700 2 018 000 SIB
Orenburg 124 000 2 119 000 VO
Orjol 24 700 822 000 SE
Penza 43 200 1 388 000 VO
Pskov 55 300 705 000 NV
Rostov 100 800 4 254 000 SYD
Rjazan 39 600 1 165 000 SE
Samara 53 600 3 173 000 VO
Sakhalin 87 100 519 000
Saratov 100 200 2 584 000 VO
Smolensk 49 800 983 000 SE
Sverdlovsk 194 800 4 396 000 UR
Tambov 34 300 1 106 000 SE
Tjumen 1 435 200 3 373 000 UR
inkl. Khanty-Mansiisk autonome område 523 100 1 505 000 UR
og Jamal-Nenets autonome område 750 300 543 000 UR
Tomsk 316 900 1 035 000 SIB
Tsjeljabinsk 87 900 3 511 000 UR
Tsjita 431 500 1 119 000 SIB
inkl. Agino-Burjatiske autonome område 22 400 76 000 SIB
Tula 25 700 1 566 000 SE
Tver 84 100 1 380 000 SE
Uljanov 37 300 1 312 000 VO
Vladimir 29 000 1 450 000 SE
Vologda 145 700 1 223 000 NV
Volgograd 113 900 2 609 000 SYD
Voronesj 52 400 2 280 000 SE
1 inkl. St. Petersburg territorium
2 inkl. Moskva bys territorium
Øvrige føderasjonssubjekter
Jødiske autonome fylke 36 000 186 000
Tsjukotka autonome område 737 700 50 000
Moskva 10 470 000 SE
St. Petersburg 4 568 000 NV
Totalt 17 075 000 142 009 000
Føderale kretser (administrativt hovedsete i parentes) og forkortelse benyttet i tabellen over:
Sentrale føderale krets (Moskva) = SE
Nordvestlige føderale krets (St. Petersburg) = NV
Sydlige føderale krets (Rostov-na-Donu) = SYD
Volga føderale krets (Niznij Novgorod) = VO
Uralske føderale krets (Jekaterinburg) = UR
Sibirske føderale krets (Novosibirsk) = SIB
Fjerne østen føderale krets (Khabarovsk) = FØ

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.