Polens nasjonalflagg ble antatt 1. august 1919. Det kalles bialo-czerwona (hvit-rød).
.
Lisens: Gnu FDL

Polens nasjonalflagg har to like brede, horisontale felter i hvitt og rødt (regnet ovenfra), med proporsjoner 5:8 (tilnærmet det gylne snitt).

Statsflagget og orlogsflagget har midt i det hvite feltet landets riksvåpen, i rødt skjold en gullkronet hvit ørn med utspilte vinger. Kronen ble tatt ut av våpen og flagg av den kommunistiske folkerepublikken i 1944, men ble gjeninnført i 1989.

Flagget

Orlogsflagget ble antatt 1. august 1919. Orlogsflagg med splitt har lang tradisjon i land rundt Østersjøen. Tyskland og Polen har kort splitt i sine orlogsflagg, de nordiske har lengre splitt.
.
Lisens: Gnu FDL

Flagget ble først tatt i bruk av hertugdømmet Warszawa, opprettet 9. juni 1807 av keiser Napoleon som en klientstat under Frankrike, med kong Friedrich August 1. av Sachsen som hertug. Denne kortvarige polske staten ble avviklet i 1815, da Polen ble underlagt Russland (se Kongress-Polen). Flagget ble igjen antatt 1. august 1919 av den nylig selvstendige polske republikk. Hvitt og rødt ble langt tidligere oppfattet som nasjonalfarger fordi både Polen og Litauen, som var i personalunion fra 1386 (se Polen-Litauen), hadde våpen i disse fargene. I 1569 gikk de sammen i en realunion, og deres felles kongeflagg hadde horisontale striper i rødt, hvitt og rødt.

Flaggets nåværende rødfarge karmosin ble fastsatt ved loven om riksvåpenet (og flagget) av 31. januar 1980. I flaggene som ble antatt i 1919 var rødfargen betydelig mørkere, brunrød. Den ble i 1927 forandret til sinoberrød.

Våpenet

Den polske stat har fastsatt denne tegningen som den eneste til offisiell bruk.
.
Lisens: Gnu FDL

Våpenet viser i rødt skjold en kronet sølv ørn med utspilte vinger, med gull krone, tunge og klør. Ørnen er kjent fra mynter utstedt rundt år 1000 av hertug og senere konge Bolesław 1. Den vises i Polens riksvåpen under kong Przemysł 2. fra 1295. Under unionen mellom Polen og Litauen fra 1569 til 1795 ble begge lands våpen vist i kvadrert skjold, Polens i 1. og 4. felt, Litauens i 2. og 3. felt. Polens riksvåpen ble brukt av det kortvarige «kongedømmet Polen» fra 5. november 1916 til 11. november 1918, en vasallstat opprettet av Tyskland og Østerrike på erobret russisk land under 1. verdenskrig.

Republikken Polen vedtok riksvåpenet 1. august 1919. Offisiell utforming ble tegnet i 1927 av kunstneren og heraldikeren Zygmunt Kamiński, basert på våpentegninger fra kong Stefan Batorys regjeringstid (1576–1586). Polen forsvant fra kartet i 1939, men gjenoppsto i 1944, forskjøvet vestover. Som et av de få øst-europeiske landene kontrollert av Sovjetunionen beholdt det kommunistiske regimet landets gamle våpen, men uten kronen. Den nåværende versjonen ble vedtatt 22. februar 1990.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg