Polens forhistorie

De eldste forhistoriske funnene fra området som i dag utgjør Polen stammer fra begynnelsen av den siste mellomistid. De omfatter ikke bare gjenstander av flint, men også betydelige mengder redskaper i horn og ben samt knokler av de dyr menneskene drev jakt på. Også fra mesolittisk tid er hovedtyngden av funnene fra boplasser, men fra Janisławice i det midtre Polen, omtrent midt mellom Kalisz og Wrocław, kjennes et godt bevart gravfunn. Kundakulturen er nært beslektet med maglemosekulturen i Danmark.

De første spor etter en neolittisk økonomi dukket opp fra femte årtusen fvt. Både kunnskapen om åker- og husdyrbruk og keramikkfremstilling har sørøstlig opphav. Det er først og fremst de båndkeramiske kulturene som har hatt sterk innflytelse. I Nord-Polen utviklet traktbegerkulturen seg. Den kjennetegnes særlig av store megalittgraver. I nord er det også funn fra kam- og gropkeramiske kulturgrupper som vesentlig har levd av jakt, fiske og sanking, men som hadde slipte steinredskaper og som kunne fremstille keramikk.

Mot slutten av neolittisk tid opptrådte flere lokale varianter av snorkeramiske grupper. Vesteuropeisk innflytelse er representert ved klokkebegerkulturen.

Kobber har vært benyttet til smykker og våpen fra andre halvdel av 4. årtusen fvt. Bronsealderen (omtrent 1700–650 fvt.) kan deles i to hovedavsnitt. I eldre bronsealder er det bare i Śląsk (Schlesien) og i de sørøstlige deler av landet at en «ekte bronsealderkultur» – representert ved Aunjetitzkulturen – kan etterspores. For øvrig har det eksistert ulike regionale kulturgrupper. Felles for dem alle er at bronse bare i ubetydelig grad har vært benyttet.

Først fra rundt 1200 fvt. kan en enhetlig materiell kultur (Lausitzkulturen) påvises i hele landet. Menneskene har bodd i landsbyer som kan ha bestått av opptil 100 hus. Ervervet har vært basert på åker- og februk, og man har hatt spesialiserte håndverkere. Mer enn 100 slike landsbyer er påvist i Polen. De døde ble brent og bisatt i urner. Hele gravfelt med slike urnegraver er funnet.

I den nordlige delen av landet kom det i jernalderen et nytt innslag, som blant annet skiller seg ut ved en egen gravform og leirkar, som på grunn av sin form kalles ansiktsurner. Århundrene før vår tidsregning var preget av keltisk kultur, med et utviklet jordbruk. Dreiekvernen var kjent, likeså dreieskive for produksjon av blant annet leirkar. I romertiden har det vært sterke sosiale skiller. Øverste sosiale sjikt er representert ved såkalte «fyrstegraver». Generelt var romertiden meget rik, og det er funnet mange romerske importgjenstander samt store nedleggelser av romerske sølvmynter.

I jernalderen ble store mengder jernmalm utvunnet i gruver. Det er registrert opptil 18 meter dype sjakter i fjellene. Dessuten ble det vunnet ut jern av myrmalm. Det er funnet rester etter tusenvis av sjaktovner der selve jernfremstillingen har funnet sted.

• Polens historie fram til 1989
• Polens historie etter 1989