Person utkledd som Pikachu

Den populære figuren Pikachu er blitt verdenskjent. Pikachu brukes og kan gjenkjennes i mange kulturelle uttrykk, her som kostyme.

Person utkledd som Pikachu
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Pokémon er en japansk dataspillserie som primært gis ut på Nintendo-konsoller. Serien omfatter også blant annet filmer, TV-serier, samlekortspill, leketøy og klær. Pokémon er blitt et viktig varemerke for Nintendo, med over 480 millioner solgte kopier av dataspillene ved mai 2023.

Faktaboks

Etymologi
av engelsk pocket monster, ‘lommemonster’

Spillene fokuserer på figurer som kalles pokémon, som først ble sett i spillene Pokémon Red og Pokémon Blue (Green i Japan), utgitt i Japan i 1996 – senere i Europa i 1999. Hovedutvikleren av spillene i serien er Game Freak, men noen spill er også utviklet av andre selskaper, for eksempel mobilspillet Pokémon Go (2016), som ble utviklet av Niantic.

I de første spillene var det 151 ulike slags pokémon, men ved Pokémon Scarlet og Pokémon Violet i 2022 er det over tusen unike skapninger på tvers av ni «generasjoner» med Pokémon-spill. Noen av de mer kjente figurene er den dragelignende Charizard, den elektriske gnageren Pikachu, den skilpaddelignende Blastoise, den allsidige Eevee og den legendariske Mewtwo. Spesielt Pikachu er brukt som en maskot for serien.

Navnet til serien er en sammenslåing av de engelske ordene pocket («lomme») og monster.

Hovedspillene

Spillene i Pokémon-serien deles ofte i hovedspill og spin-off-spill. Hovedspillene ligner ofte på hverandre når det gjelder spillopplevelse, mens spin off-spillene ikke nødvendigvis følger den vanlige formelen.

I hovedspillene tar spilleren rollen som en ungdom som vil bli en pokémon-trener og som skal utforske verden for å samle, bekjempe, trene og møte på monstre – pokémoner – for å fylle ut en katalog over disse skapningene – en pokédex – og/eller beseire de beste pokémon-trenerne. Skapningene er fordelt inn i forskjellige typer som har forskjellige styrker, svakheter, ferdigheter og egenskaper. Noen av typene er vann, gress, elektrisk og metall. Etter hvert som spillene pågår, vokser pokémonene seg sterkere og tilegner seg nye evner. Noen av dem kan utvikle seg til å bli en ny pokémon.

Spilleren kan støte på ville pokémoner. Disse tilhører ikke noen trener og kan dermed fanges. Når man støter på en vill skapning, starter en kamp. Gjennom kamp kan en prøve å fange den ville pokémonen i en kapsel – en pokéball. Man kan også møte på ikke-spillerstyrte pokémon-trenere som er ivrige til å kjempe mot spilleren.

Kamper

Kamper i spillene går som regel på tur, der én spiller eller ikke-spillerstyrt figur angriper med sin pokémon om gangen. En kamp er oftest mellom to trenere med én aktiv pokémon hver. Man kan ha opptil fem andre ikke-aktive pokémoner som kan byttes ut med den aktive. Noen av spillene har også mulighet for større kamper, for eksempel to-mot-to (introdusert i Pokémon Ruby og Pokémon Sapphire) og alle-mot-alle med fire spillere (introdusert i Pokémon Sun og Pokémon Moon).

En får velge mellom å angripe med ett av opptil fire angrep, bruke hjelpegjenstander som kan helbrede eller styrke sin skapning, bytte ut sin aktive pokémon eller – om en kjemper mot ville pokémoner – å rømme fra kampen. Angrep har forskjellige typer, på samme måte som pokémoner. De følger en «stein, saks, papir»-lignende regel der visse typer angrep er sterkere eller svakere mot visse typer pokémoner. En gress-pokémon tar for eksempel mer skade fra ild-angrep, men mindre skade fra vann-angrep.

En spiller vinner som regel når det ikke er flere pokémoner å kjempe mot på motstandersiden. Det er også mulig å kjempe mot andre spillere, som er stort sett likt kamper mot ikke-spillerstyrte trenere.

Mange spillere føler seg ferdig med et Pokémon-spill når de har fanget alle de unike formene av skapningene eller har beseiret «The Elite Four» og championen i vedkommende spill, ansett som de fem sterkeste trenerne. Mange av Pokémon-spillene har også mer innhold etter «The Elite Four»-stadiet, som nye fangemuligheter, mer fortelling og nye ikke-spillerstyrte figurer å møte på.

Spin-off-produkter

De første spillene ble store suksesser og førte med seg markedsføring av en rekke spin-off-produkter, blant annet filmer, en tegneserie, små tøyfigurer og andre leketøy, bøker, klær og et samlekortspill. Mengden spin-off-produkter har økt ettersom populariteten til serien har vokst.

Tegneserier og filmer

Den første filmen var Pokémon – Filmen, som ble utgitt i Japan i 1998 og ble satt opp i Norge i 2000. Det er etter hvert blitt over 20 offisielle filmer. De fleste er animerte, men det finnes også en spillefilm, Pokémon Detective Pikachu (2019). Det er også en langvarig, animert TV-serie, oppdelt i sesonger med egne navn og fortellinger. Den første (engelsk: Pokémon: Indigo League) ble sendt i 1997–1999 i Japan.

Hovedfiguren i mange av filmene og tegneseriene var til og med 2023 en gutt ved navn Ash Ketchum. I starten er han en ti år gammel gutt som får sin første pokémon, Pikachu, fra pokémon-professoren Oak før han går ut på eventyr i den fiktive regionen Kanto i et mål om å bli den aller beste pokémon-treneren. Han har mange forskjellige ledsagere på sine eventyr, blant annet pokémon-trenere som Misty, Brock, Dawn og May.

Samlekortspill

Etter suksessen til de første spillene ble det utgitt et samlekortspill ved navn Pokémon Trading Card Game. Disse inneholdt først bilder av de daværende rundt 151 ulike figurene, men mengden forskjellige kort har økt med hver nye spillutgivelse. Kortene har også bilder av personer, gjenstander og steder i Pokémon-universet.

Samling og bytting av Pokémon-kort ble i 1999–2000 så populært blant skolebarn i både Japan, USA og Europa at det ble advart fra foreldre- og lærerhold. Skolebarn tok med disse kortene for å bytte dem på skolen, noe som ble anklagd for å forstyrre undervisningen og ha en effekt på vennskap.

Noe av kritikken hang sammen med måten kortene ble solgt på. I stedet for å kjøpe spesifikke kort, måtte en kjøpe en pakke med tilfeldige kort – en såkalt booster – og dette ble kritisert av noen foreldre og kritikere som en form for hasardspill. Denne reaksjonen ble tildels sett på som moralsk panikk. Nintendo of America og selskapene som utga kortene og tegneserien i USA ble truet med søksmål på grunnlag av hasardspill rettet mot barn, uten at noen av disse ble tatt for retten.

Spin-off-dataspill

I spin-off-spillene er spillopplevelsen ofte nokså annerledes enn i hovedspillene. Spillene inkluderer blant annet flere flipperspill-inspirerte utgivelser som Pokémon Pinball (1999) og Pokémon Pinball: Ruby and Sapphire (2003), digitale versjoner av samlekortspillet Pokémon Trading Card Game og andre former for rollespill som Pokémon Ranger (2006) og Pokémon Mystery Dungeon: Gates to Infinity (2012 i Japan, 2013 i Europa). Det er også spill som Pokémon Art Academy (2014) – også er en spin-off-utgivelse av Art Academy-spillserien – som skal lære spilleren å tegne forskjellige pokémoner.

Siden suksessen Pokémon Go fra 2016 er det blitt utgitt flere Pokémon-mobilspill, som Pokémon: Magikarp Jump (2017), der spilleren skal trene opp en Magikarp, og Pokémon Sleep (2023), som skal oppfordre til et bedre søvnmønster hos spilleren.

Andre utgivelser

Pokémon-tegneseriebøker er utgitt siden 1997. Det er flere forskjellige serier, men den største er Pokémon-eventyrene, som først ble utgitt i Japan i 1997 – senere på norsk i 2021.

Et figurspill som tildels bygde på det populære samlekortspillet, Pokémon Trading Figure Game, ble lansert i 2006, men det ble bekreftet i 2009 at det ikke var planer for flere utgivelser. En digital utgave, Pokémon Duel, ble utgitt i 2016 for Android og iOS.

Norsk navn

Sommeren 2016 kom mobilspillet Pokémon Go, som ble veldig populært. I forbindelse med dette spillet kom Språkrådet med anbefalinger på hvordan en skal skrive og bøye navnet på norsk. Språkrådet mente at som egennavn, som ved spillseriens navn, skrives ordet med stor P og med aksent over e-en, mens skapningene kan omtales med fellesnavn i hankjønnsform, altså med liten forbokstav, og kan bøyes som pokémonen og pokémoner. De nevner også at aksenten kan sløyfes, da aksenter i fellesnavn er valgfrie. Det kan dermed hete pokémonene eller pokemonene i flertall.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg