Pjotr Kapitsa, sovjetisk fysiker, studerte først under A. Joffe i Leningrad. Var 1921–34 knyttet til Cavendish Laboratory i Cambridge, hvor han arbeidet under E. Rutherford. Var 1930–35 også professor ved Royal Society og direktør for Mond-laboratoriet i Cambridge. Ble 1935 direktør for Vavilov-instituttet. I 1946 ble han av Stalin fjernet fra sin stilling fordi han ikke ville delta i utviklingen av kjernevåpen, men fikk stillingen tilbake 1955, og ble da også professor ved Moskvas fysisk-tekniske institutt. I Cambridge gjorde han seg bl.a. bemerket for arbeider med fremstilling av meget sterke magnetfelt. Ved kortslutning av en spesialbygd dynamo gjennom en spole oppnådde han en magnetisk flukstetthet på 30 tesla. Han studerte lavtemperaturfysikk og utviklet nye metoder for kondensasjon av hydrogen og helium. Dette arbeidet fortsatte han i Moskva, og han oppdaget 1938 superfluiditet i helium. Kapitsa utførte også betydningsfulle arbeider innenfor andre områder av den eksperimentelle fysikk, bl.a. innen kjernefysikk, kosmisk stråling og termodynamikk. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1946. I 1978 fikk han halve Nobelprisen i fysikk for sine omfattende studier innenfor lavtemperaturfysikken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.