Pius 12, pave fra 1939. Han kom fra en familie som hadde vært knyttet til Vatikanet i flere generasjoner. Etter å ha virket som prest, som professor i kirkerett og folkerett og som embetsmann i det pavelige kanselli, ble han 1917 nuntius i München hvor han ble kjent for sin pro-tyske holdning. 1930 ble han pavelig statssekretær og ledet pavestolens politikk overfor Tyskland, Italia og Spania i Pius 11s siste regjeringsår. Pius inntok en sterkt avvisende holdning overfor kommunismen, mens hans stillingtagen til nazismen var forsiktig avventende. Han tok ikke avstand fra Hitler, men var også ganske uvillig til å approbere Tysklands krig mot Sovjetunionen som en kamp mot gudløsheten. Hans fordømmelse av jødeforfølgelsen i Tyskland var holdt i vage ordelag, og han er etter sin død blitt sterkt bebreidet at han ikke gjorde mer for å redde de tyske jøder (bl.a. av R. Hochhuth i Stedfortrederen (1963)). Da jødeforfølgelsen i Roma begynte etter den tyske okkupasjon av byen 1943, åpnet han både Vatikanet og en rekke klostre for jødiske flyktninger i tusentall. Under den annen verdenskrig organiserte han et storstilt hjelpearbeid.

Pius sendte ut en rekke betydningsfulle encyklikaer: Kristi mystiske legeme (1944) om kirken, Mediator Dei (1947) om liturgien med delvis anerkjennelse av den liturgiske bevegelse i den katolske kirke, men også med forbud mot de ytterliggående liturgiske reformer, og Humani generis (1950) med avvisning av visse modernistiske tendenser i katolsk teologi. 11. november 1950 proklamerte han det nye dogme om Marias legemlige opptagelse til himmelen (Maria Himmeldronning) i bullen Munificentissimus Deus. Dette er første gang en pave har benyttet den adgang som det første Vatikankonsilet gav i 1870 til å erklære et nytt dogme (pavens ufeilbarlighet i lærespørsmål). 11. oktober 1954 proklamerte han i encyklikaen Ad Coeli Reginam kroningen av jomfru Maria som himmelens dronning.

Etter Pius 12s død har det vært diskusjon omkring hans eventuelle saligkåring. Konservative krefter i kirken står imot mer kritiske røster som blant annet setter spørsmålstegn ved hans manglende fordømmelse av nazi-regimet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.