Astrid Lindgrens store gjennombrudd kom med boka om Pippi Långstrump i 1945. Her er hun sammen med Inger Nilsson, som spilte rollen som Pippi i den kjente tv-serien fra 1969 og filmene fra 1970.
Pippi Langstrømpe er hovedpersonen i en serie bøker av Astrid Lindgren som først ble utgitt fra 1945 til 1948. Pippi er en av verdens mest berømte barnebokfigurer. Mange mener at Pippi er et symbol på at barn skal ha rett til å bestemme over seg selv.
svensk: Pippi Långstrump
I tillegg til bøkene, har det blitt laget mange filmer og tv-serier om Pippi. Disse filmene har vært med på å forme det inntrykket vi har av Pippi.
Pippi heter egentlig Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynte Efraimsdatter Langstrømpe. Hun er ei jente på 9-10 år som er utrolig sterk og modig og selvsikker.
Pippi bor alene i Villa Villekulla, i utkanten av en liten by. Det er et stort hus, men det er gammelt og falleferdig. Hagen rundt huset er ustelt.
Sammen med Pippi bor en hest og en ape som heter Herr Nilsson. Hesten har ikke noe navn i bøkene, men i filmene heter han «Lille Gubben».
Faren til Pippi heter Efraim Langstrømpe. Han har vært sjømann, men er nå sydhavskonge. Han og Pippi skal ha kommet bort fra hverandre under en storm. Mora til Pippi er død, og Pippi sier at hun er en engel.
Etter at pappaen ble borte på havet, sørget skipskameratene hans for at Pippi kom til villaen. Hun fikk med seg en stor sekk med penger, slik at hun kunne klare seg.
Naboene og vennene Tommy og Annika er en kontrast til Pippi. De er også hennes publikum. De kan virke «normale» på en kjedelig måte, sammenlignet med Pippi. Men de representerer også mange gode egenskaper: De er nysgjerrige og åpne for nye ting, og de klarer å lære og tilpasse seg.
Det er mange andre personene i bøkene også. Men vi blir ikke så godt kjent med dem. De er der mest for å være statister i fortellingene om Pippi.
Astrid Lindgren sa i 1959 dette om Pippi: «Om jag överhuvudtaget har haft någon särskild avsikt med Pippi-figuren utöver att roa mina späda läsare, så har det varit detta – att visa dem att man kan ha makt utan att missbruka den, ty av alla konststycken i livet är det tydligen det svåraste. Överallt missbrukas makt.»
Fortellingene om Pippi er stort sett episodiske. Det betyr at hvert kapittel består av en avsluttet fortelling. Kapitlene handler om at noen kommer til Villa Villekulla, eller at Pippi og vennene hennes drar ut for å oppleve noe: butikker, bøller, sirkus, marked, skolestart, klasseutflukt eller kaffeselskap.
De fleste historiene slutter med at Pippi får rett. Hun er sterkere enn den sterke mannen, hun juler opp de slemme guttene, og hun lurer de farlige tyvene.
Et spesielt kapittel handler om den rike, gamle fru Rosenblom som kommer til skolen for å kontrollere hvordan barna har det. Hun sorterer barna etter om de er flinke, dumme eller fattige. Pippi ødelegger hele sorteringen hennes. Pippi lager i stedet tullespørsmål og gir alle barna penger og gratis godteri.
Noen kapitler handler om at Pippi ikke forstå hvordan de voksne synes at barn skal oppføre seg. Pippi velger å oppføre seg slik hun selv vil, og stoler på at det er bra nok.
De fleste kapitlene foregår i den lille byen. Byen har ikke noe navn.
Pippi ble nesten med faren sin til sjøs i den siste delen av den andre av bøkene. Hun ombestemte seg i siste liten, og ble heller igjen i den lille byen.
I den tredje av bøkene er det fem kapitler som foregår på Kurrekurreduttøya, der faren til Pippi er «sydhavskonge». Etter at Pippi har vært der sammen med faren ei stund, reiser hun og vennene hjem igjen til byen og huset.
De opprinnelige tre bøkene om Pippi er kapittelbøker
Bildeboka Känner du Pippi Långstrump? (1947) var Astrid Lindgrens tredje bok om Pippi Langstrømpe. Den henter ut de beste episodene fra Lindgrens gjennombruddsbok Pippi Långstrump (1945).
I tillegg er det gitt ut flere bildebøker og lettlestbøker. Mange av disse baserer seg på enkeltkapitler fra de tre originale bøkene, men noen inneholder andre, nye fortellinger.
En tegneserie med Pippi gikk i barnebladet Klumpe Dumpe i årene 1957–1959. Astrid Lindgren var selv manusforfatter, og Ingrid Vang Nyman tegnet. Disse tegneseriene ble utgitt i seks små bøker i 1969–1971.
Det var Ingrid Vang Nyman (1916-1959) som laget tegningene i Pippi-bøkene. Det typiske for hennes tegninger er at personene er tegnet mens de beveger seg. Hun lager også mange brudd med normalt perspektiv. Det er nesten ikke rette vinkler i tegningene hennes.
Den norske Lindgren-forskeren Agnes-Margrethe Bjorvand sier at «det viktigste trekket ved Astrid Lindgrens sterke jenter blir likevel deres frie holdning til roller og konvensjoner. Tvers igjennom bøkene går en optimistisk tro på at kjønnsroller og konvensjoner kan endres slik at de gir personligheten mulighet til en friere og mer tilfredsstillende utvikling.»
Pippi er nesten som en superhelt. Hun er sterk og rik, og veldig flink til nesten alt hun prøver på. Hun er også flink til å svare for seg, slik at hun kan overbevise eller ut-manøvrere de hun snakker med.
Men hun er en snill og barnslig superhelt. Hun har ikke noen respekt for den autoriteten som følger med å være rik og sterk. Pippi vil ikke sjefe over noen, men gir gjerne bort penger.
Noen mener at Pippi representerer kaos. Hun kan være frekk. Hun bryter reglene og skaper uorden i systemene. Mange mener at budskapet i bøkene er at Pippi lager nye regler, som passer bedre for barn. Når Pippi er fjollete og barnslig, så er det fordi forfatteren mener at barn har godt av å være barnslige.
Det er også mange som mener at Pippi er en forkjemper for jenters og kvinners rettigheter.
Pippi kan også sammenlignes med andre barnebokfigurer som Peter Pan og Mary Poppins. Alle disse gjør slik at det skjer noe uvanlig i vanlige barns liv. Vi kan si at disse hovedpersonene er magiske agenter, som bringer med seg noe overnaturlig.
Det er to temaer i bøkene som nesten kolliderer med hverandre. Pippi er både forlatt og frigjort. Hun er frigjort fordi hun er selvstendig og har kontroll over seg selv. De fleste voksne i bøkene aksepterer at Pippi er et barn utenfor systemet. Et sted står det at «Pippi og frøken hadde blitt enige om at Pippi kanskje skulle komme tilbake til skolen når hun var blitt litt eldre og mer fornuftig».
Men når Pippi er selvstendig, er hun nok også ensom. Det er den vanskelige og triste delen av fortellingene om Pippi, som det ikke står så mye om i teksten. Det må vi lese mellom linjene.
Astrid Lindgren skrev mange bøker etter Pippi. Død og savn finnes i mange av bøkene hennes. Pippi savner foreldrene sine. Reisen til Kurrekurreduttøya handler kanskje om at Pippi må finne ut om hun savner faren sin så mye at hun er nødt til å bo sammen med ham.
I dag er det vanlig at barn i barnebøker er klokere enn de voksne. Da bøkene om Pippi ble utgitt i 1940-åra, var dette uvanlig og oppsiktsvekkende. Pappa Efraim Langstrømpe overlater til Pippi å bestemme selv hvordan hun vil leve. Noen steder i bøkene kan det faktisk også se ut som om Pippi er den voksne og fornuftige, mens pappaen er den barnslige.
På en måte var Pippi var en helt spesiell hovedperson, som forandret barnelitteraturen, og som ikke ligner på noen andre barnebokpersoner før henne.
Men Pippi var også et typisk produkt av sin tid. I 1930- og 1940-åra hadde man diskutert frihetspedagogikk basert på A.S. Neills tanker, og barns selvbilde og drømmer basert på Bertrand Russells tanker. Den svenske læreren Ellen Key hadde i 1900 skrevet boka Barnens århundrade, hvor hun foreslo friere barneoppdragelse. Alle disse tankene har vært med på å forme ideene som skapte Pippi.
Det finnes også flere andre barnebokpersoner som kan ha inspirert Pippi. Anne fra Bjørkely av L.M. Montgomery heter på svensk «Anne från Grönkulla». Vi kan tenke oss at navnet «Villekulla» er et navn som er et svar på «Grönkulla», og at Pippi viser hvordan Anne ville ha hatt det hvis hun torde å være villere.
Scenen hvor Pippi vasker gulvet med skurebørste under føttene er inspirert av en film fra 1920 med Mary Pickford. Mary Pickford laget også en film med en hest innendørs.
Den danske forfatteren Karin Michaëlis skrev sju bøker om guttejenta Bibi fra 1929 til 1939. Den svenske forfatteren og journalisten Ester Blenda Nordström (1891–1948) skrev fire delvis selvbiografiske bøker om «rakkerungen» Ann-Mari Lindelöf fra 1919 til 1933. Begge disse seriene nevnes også som inspirasjonskilder for Pippi.
Pippi oppsto i 1941, da Astrid Lindgrens datter Karin var syk. Karin fant på et merkelig navn som mora måtte bruke i fortellinger. I 1944 ble disse fortellingene skrevet ut på skrivemaskin til ei bok som Karin skulle få i 10-årsgave. Samtidig ble boka sendt inn til Bonniers forlag. Forlaget ville ikke gi ut boka, og refuserte den.
I 1945 skrev Astrid Lindgren en ny versjon av historien om Pippi, og sendte den til forlag Rabén & Sjögren. De ville gi den ut, og deretter ble Pippi raskt verdensberømt.
Den første versjonen av boka, fra 1944, blir kalt «Ur-Pippi». Den er også gitt ut, slik at alle som vil kan studere hvordan forfatteren og bok-idéen utviklet seg fra første til andre versjon. Den Pippi man møter i «Ur-Pippi» er mer absurd, frekkere og mindre hensynsfull. Ur-Pippi er også mer preget av sitater fra eldre svensk litteratur.
Faren til Pippi er inspirert av en svensk sjømann som het Carl Emil Petterson (1865–1937). Han var skipbrudden og deretter handelsmann på Tabarøyene i Papua Ny-Guinea.
Pippi Langstrømpe ble spilt av Inger Nilsson i Olle Hellboms fjernsynsserie fra 1969.
Det har vært laget flere filmer om Pippi. Den som er best kjent, er Olle Hellboms tv-serie fra 1969 og to filmer fra 1970 og 1970. Inger Nilsson spiller hovedrollen som Pippi.
Tv-serien besto av 13 episoder på en halv time. Noen scener fra tv-serien ble i 1973 presentert som en kinofilm. Vinterscenene i denne serien ble spilt inn på Røros. I tv-serien finnes en person som ikke er med i bøkene, det er den strenge Frøken Prysselius.
I 1997 ble det laget en kanadisk tegnefilm og tegnet tv-serie om Pippi. Tv-serien hadde 26 episoder på 22 minutter. Tre av episodene ble senere omgjort til en egen, ny film. Det er også laget noen andre filmer om Pippi, men disse er ikke like godt kjent.
Sanger som «Här kommer Pippi Långstrump», «Sommaren är min» og «Sjöröver-Fabbe» ble skrevet til tv-serien. Astrid Lindgren skrev sangtekstene. Melodiene ble laget av Jan Johansson og Georg Riedel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.