Britisk rockegruppe dannet i London 1965 av Roger Waters (f. 1943), bass og sang, Rick Wright (1943–2008), keyboards, Nick Mason (f. 1944), trommer, og Syd Barrett (f. Roger Keith Barrett, 1946–2006), gitar og sang. Pink Floyd begynte som Barretts psykedeliske rockeband, eksperimenterte i studio og fant et nytt sound under ledelse av låtskriverne Waters og Gilmour, laget to av tidenes mest solgte og kritikerroste album (The Dark Side Of The Moon og The Wall) og framsto selv etter en splittelse på 1980-tallet som en av verdens største konsertattraksjoner.

Pink Floyd fikk sitt gjennombrudd i 1967 med de britiske hitene Arnold Layne og See Emily Play og albumet The Piper At The Gates Of Dawn (1967). Dessverre ble gruppens vokalist, Syd Barrett, et offer for overdreven bruk av hallusinogene rusmidler. Under innspillingen av gruppas andre album, A Saucerful Of Secrets (1968), ble Barrett først delvis, deretter fullstendig erstattet av David Gilmour (f. 1946). De vakte oppsikt med sine stort anlagte konserter med voldsomme lyd- og lyseffekter, og arbeidet også med filmmusikk: More (1969; utgitt på album), Michelangelo Antonionis Zabriskie Point (1970) og La vallée (1972; utgitt på albumet Obscured By Clouds).

Bandet fikk blandet kritikk for dobbeltalbumet Ummagumma (1969), der to av platesidene besto av liveopptak. Atom Heart Mother (1970) var deres første listetopper i Storbritannia og det første på Topp 20 i Norge, hvor de siden har vært veldig populære. Meddle (1971) regnes som Pink Floyds første mesterverk, anført av den 20 minutter lange Echoes og instrumentalen One Of These Days. Albumet The Dark Side Of The Moon (1973) ble en fenomenal suksess, både musikalsk og kommersielt, og har fått status som en av rockens klassikere. Pink Floyd ga ikke ut singler i Storbritannia lenger, men Money ble en stor USA-hit i 1973. Wish You Were Here (1975) har også fått status som mesterverk, anført av Shine On You Crazy Diamond - en melodi i ni satser som er en hyllest til Syd Barrett. Han dukket uannonsert opp en dag under innspillingene, etter at det hadde vært stille fram ham siden soloalbumene The Madcap Laughs og Barrett fra 1970.

Blandet kritikk fikk derimot albumet Animals (1977), som består av lange og hovedsakelig instrumentale låter som er oppkalt etter sauer, griser og hunder. Det doble konseptalbumet The Wall (1979) handler om fascistiske tendenser i England, landets umenneskelige skolesystem og om det å føle seg fremmedgjort av et publikum som kom til konsertene av andre grunner enn selve musikken. Det ble et høydepunkt i karrieren som ga dem en kjempehit verden over med Another Brick In The Wall (Part 2) og en filmversjon fra 1982 med Bob Geldof i hovedrollen. Deretter begynte imidlertid Pink Floyd å falle fra hverandre pga. interne stridigheter. Wright sluttet etter konsertframføringene av The Wall i 1980-81, og Waters dominerte totalt albumet The Final Cut (1983). Waters sluttet imidlertid i 1985, fikk en del suksess med sine soloalbum og holder fortsatt grandiose konserter der halve repertoaret består av Pink Floyd-låter.

I 1987 gjenopptok Gilmour og Mason samarbeidet, og etter hvert kom også Wright med for fullt. Waters forsøkte forgjeves å hindre dem i å bruke navnet Pink Floyd. Albumet A Momentary Lapse of Reason (1987) ble fulgt opp av en stort anlagt turné, med en rekke innleide musikere og et gigantisk lyd- og lysanlegg, foreviget på livealbumet Delicate Sound Of Thunder (1988). Bedre kritikk fikk The Division Bell (1994), som ble etterfulgt av en verdensturné og livealbumet Pulse (1995). Også Gilmour, Wright og Mason har gitt ut soloplater. De tre og Waters gjenoppsto som Pink Floyd på Bob Geldofs Live 8-konsert i London 2005. Både Barrett og Wright døde av kreft. Instrumentaler fra The Division Bell-innspillingene ble utgitt i delvis bearbeidet form på The Endless River i 2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.