Pieter Corneliszoon Hooft var en nederlandsk dikter. Hooft fikk en humanistisk oppdragelse som ble avsluttet med et opphold i Italia fra 1598 til 1601. Etterpå studerte han jus i Leiden og ble utnevnt til drost (juridisk embetsmann) i Muiden utenfor Amsterdam i 1609. Hans embetsbolig var det gamle Muider-slottet, nå innredet som Hooft-museum, og her samlet han om seg en rekke av de fremste kulturpersonligheter i Amsterdam og Haag.
Hooft regnes som en av de store klassikere i nederlandsk litteratur. Hans lyrikk betegner høydepunktet i den nederlandske renessanse og utmerker seg ved sitt elegante og smidige språk. Også som dramatiker har Hooft hatt betydning. Lengst når han i sine historiske og statsfilosofiske tragedier Geeraerdt van Velsen (1613) og Baeto (1617). Hans Nederlandsche Historien (1642) behandler Nederlands historie fra oppstanden mot det spanske styre. Sammen med tragedien Baeto om batavernes stamfar, er det Hoofts store bidrag til en nord-nederlandsk, eller hollandsk, nasjonalmyte etter atskillelsen fra det tidligere nederlandske kultursentrum i Flandern og Brabant.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.