Piet Hein

Han er mest kjent for sine gruk, en sammenskriving av «grin» (som på dansk betyr latter/smil) og «suk». Gruk er epigrammatiske smådikt eller muntre-underfundige aforismer, som viderebringer livsvisdom om alt fra makt, ideologi og vaner. Utgitt under pseudonymet Kumbel Kumbell, og påbegynt som poetiske kommentarer i avisen Politiken på 1930-tallet, vokste det til sin helt egen sjanger. I alt 10 000 er utkommet, fordelt på 20 bind, alle oversatt til engelsk av Piet Hein selv, noen av dem skrevet direkte på engelsk, tysk eller esperanto. I grukkene formuleres det allmenngyldige på en pregnant og overraskende måte. Grukkene er illustrert med vignetter av ham selv, en rund, frakkledd mann med hatt.

Hein ga også ut spekulative diktsamlinger som Vers i Verdensrummet (1942) og Vers af denne Verden (1948). Han skrev om teknikk i Helicopteren (1947), og i essaysamlingen Kilden og krukken (1963) skildrer han sitt vennskap med intellektuelle kjemper som Niels Bohr, Albert Einstein og Charles Chaplin.

Hein arbeidet også som formgiver, og i alt tok han over 3100 patenter. Blant dem er spiralsoluret HelixHelios fra 1993, som er bygd i Egeskov Slotspark i Danmark, Sinus-lampen og Superellipsen, som han skapte til utformingen av Sergels torg i Stockholm. Den er senere brukt til formgivningen av så vel olympiastadion i Mexico by som moderne møbler. Superægget er et annet kjent design, som finnes i mange utgaver. Designproduktene hans preges av ønsket om å skape en harmonisk form ut fra en tilsynelatende polaritet, slik superellipsen er en sammensmelting av sirkelen og rektangelet.

Hein så ikke det objektivt vitenskapelige og det subjektivt kunstneriske som noen motsetning, men snarere som disipliner som begge er drevet av kreativitet og fantasi. «Kunst er løsningen af de problemer, som ikke kan formuleres klart, før de er løst», skal han ha sagt.

Som ung studerte Hein kunst ved Konsthögskolan i Stockholm og naturvitenskap ved Københavns Universitet, blant annet teoretisk fysikk under Niels Bohr. Bohr ble en nær venn, og de jobbet en tid sammen, hvor Hein bidro til å konstruere modeller for komplekse ideer innenfor fysikken. I etterkrigstiden engasjerte han seg for globale spørsmål, som medlem av danske PEN, leder for foreningen Frisindet Kulturkamp og World Movement for World Federal Government, og forsøkte på denne måten å løse globale problemer ved å bringe sammen intellektuelle over hele verden. Han var også en pådriver for det globale språket esperanto. Han var gift tre ganger og er far til fem barn.

Hein har fått en rekke priser: The Alexander Graham Silver Bell 1968, Aarestrup-medaljen 1969, Storm Petersen-prisen 1978 og Ingenio et arti 1985. Han var æresdoktor ved Yale University og Odense universitet og æreshåndverker i Haandværkerforeningen siden 1975.

• Danmarks litteratur
• litteratur
• lyrikk
• fysikk
• Kunsthåndverk og design i Danmark

• Den Store Danske: Piet Hein
• Dansk Biografisk Leksikon: Piet Hein
• Piet Heins hjemmeside
• Database over Piet Heins «Gruk»