Pierre Puget

Faktaboks

Pierre Puget
uttale:
pyʒˈɛ
født:
16. oktober 1620, Marseille
død:
2. desember 1694, Marseille
Pierre Puget: Atlanter fra porten til Hôtel de Ville Toulon. 1656. Marmor. Nå Musée Naval, Toulon
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Pierre Puget var en fransk billedhugger, maler og arkitekt, som også dekorerte skip og var en fremragende tegner. Han regnes som den fremste skulptøren i fransk barokk.

Allerede fjorten år gammel var Puget en dyktig treskjærer og skar ornamentergaleier bygd på skipsverftet i sin barndomsby Marseille. I 1640 reiste han til Italia. I Roma ble han elev av Pietro da Cortona, og assisterte med takmaleriene i Palazzo Barberini og Palazzo Pitti i Firenze. Fra 1643 til 1656 bodde han i Marseille og Toulon og hadde oppdrag både som maler og skulptør. Han dro så tilbake til Italia i 1660 og utførte mange oppdrag i Genova der skulpturene hans fikk stor anerkjennelse. Etter 1669 oppholdt Puget seg for det meste i Toulon og Marseille. Der arbeidet han med arkitekturoppgaver, skulptur og dekorasjon av skip.

Verkene til Puget er sterkt preget av italiensk barokk med et dramatisk og følelsesladet uttrykk, inspirert av kunsten til Bernini og Michelangelo. Stilen hans sto i kontrast til den mer klassiske franske barokken og ble derfor ikke helt anerkjent ved hoffet til Ludvig 14. I tillegg var Puget kjent for å være arrogant og temperamentsfull, noe som gjorde det vanskelig å samarbeide med Colbert, den mektige ministeren til Ludvig 14. Først sent i sin virksomhet fikk han oppdrag fra hoffet i Versailles.

Verk – skulptur

Pierre Puget: Milon fra Kroton 1671-82. Marmor. H: 269 cm. Musée du Louvre, Paris
.
Lisens: CC BY 2.0

Hans første viktige verk er to atlanter, laget i 1656, for inngangsportalen til Hõtel de Ville (Rådhuset) i Toulon. Fysisk kraft og sterke følelser viser at statuene har utspring i italiensk barokk. De forpinte uttrykkene til atlantene er tydelig inspirert av Michelangelos kunst. Det er også likheter med de kjempende figurene i taket til Palazzo Barberini, malt av læremesteren Cortona.

Statuen av St. Sebastian (1663-68) er et hovedverk fra tiden i Genova, laget for et kapell i Santa Maria di Carignano. Puget viser den døende helgenen bundet til trestammen med armene over hodet. Skulpturen har et dramatisk uttrykk, karakteristisk for italiensk barokk. Sebastian har likhetstrekk med Berninis Daniel, som Puget kan ha sett i Roma. Men det er også en viktig forskjell. Daniel er på vei ut av nisjen, mens Sebastian holder seg innenfor. Det er et særtrekk ved arbeidene til Puget at de er mindre tredimensjonale enn den typiske italienske barokken. Det følelsesladete uttrykket til Sebastian kan sammenlignes med Berninis David .

Verk laget for Versailles

Pierre Puget: Møtet mellom Aleksander den store og Diogenes 1671-89. Marmor 332 x 296 cm. Musée du Louvre. Paris
.
Lisens: CEST

På grunn av sin egenrådighet ble Puget holdt borte fra kongelige oppdrag helt fram til 1670. Da fikk han endelig en bestilling fra Colbert om å lage skulpturer til slottet i Versailles. De to verkene Milon fra Kroton (1671-82) og Persevs befrir Andromeda (1678-84), er hans mest berømte skulpturer og ble plassert i hagen utenfor slottet. Puget brukte to enorme marmorblokker til arbeidet. De var fra skipsverftet i Toulon, der han også hadde flere oppdrag. I den første statuen har helten Milon armen fastklemt i en trestamme mens en løve er i ferd med å spise ham. Puget har med dette verket skapt noe av det ypperste innen fransk barokk billedhuggerkunst. De kraftige bevegelsene og diagonale linjene er innskrevet i en fast ramme, noe som viser Pugets karakteristiske stiluttrykk.

I den andre statuen står Persevs med spent kropp, høyre arm er strukket oppover og den flagrende kappen gir verket en kraftig bevegelse. Andromeda synes nærmest å falle ned fra klippen rett inn i armene til Persevs, også hun i heftig bevegelse. Denne skulpturen laget Puget i samarbeid med Christophe Veyrier (1637-1689). Begge verkene ble overført til Louvre på 1800-tallet.

Et av de siste arbeidene til Puget var marmorrelieffet Møtet mellom Aleksander den store og Diogenes (1671-1689). Verket viser tydelig innflytelse fra Cortonas malerier. Puget har overført læremesterens diagonale komposisjoner til høyrelieff. Verket er helt i barokkens ånd og kan sammenlignes med Algardis relieff Pave Leo 1 tvinger Attila til tilbaketog. Men forskjellene er iøynefallende. Figurene til Puget former diagonale linjer i en bakgrunn lukket med arkitektur, mens Algardi har lagt vekt på figurenes bevegelse i en ubestemt bakgrunn. Verket, som aldri ble installert i Versailles, kom til Louvre i 1697.

Arkitektur

Puget utførte flere arkitekturprosjekter. I Marseille designet han et nytt fiskemarked, ferdig i 1672, og som fortsatt er i bruk. La Vielle Charitè, påbegynt i 1679, var opprinnelig et hjem for fattige og er nå et kultursenter i Marseille.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg