Pierre Laval, fransk jurist og politiker. I 1914 valgt inn i deputertkammeret opprinnelig som representant for sosialistene, men møtte senere som sentrumsrepresentant. Var med i en rekke regjeringer 1925–36, som arbeids-, justis-, koloni- eller utenriksminister, og dannet selv regjering to ganger (1931–32 og 1935–36). Som utenriksminister 1934–36 førte han en pro-italiensk politikk i Etiopia-konflikten for å minske Italias avhengighet av Tyskland. Etter Frankrikes sammenbrudd 1940 arbeidet han for forståelse med Tyskland; var en tid medlem av Pétains regjering; våren 1941 var Laval med på å skape et fransk nazistisk parti, som ikke fikk særlig tilslutning.

19. april 1942 dannet Laval regjering i Vichy. Han stod nå som leder av de kretser som dels av overbevisning, dels av opportunistiske grunner, samarbeidet med tyskerne og bekjempet motstandsbevegelsen. Ved Vichy-regjeringens sammenbrudd august 1944 kom Laval til Tyskland og unnslapp derfra til Barcelona april 1945. 1. august vendte han tilbake til Frankrike, hvor han ble anklaget for høyforrædersk samarbeid med fienden. Laval ble dømt til døden og henrettet. Et forsvarsskrift, skrevet i fengselet, ble utgitt av hans datter, Madame de Chambrun, 1948, under tittelen Laval parle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.