Pierre Laval, fransk jurist og politiker. Han var Frankrikes statsminister i periodene 1931–1932, 1935–1936 og 1942–1944.

Under andre verdenskrig, da mesteparten av Frankrike var okkupert av Tyskland, samarbeidet Laval med okkupasjonsmakten og bekjempet den franske motstandsbevegelsen. For dette ble han etter krigens slutt anklaget for høyforræderi, dømt til døden og henrettet.

I 1914 ble Laval valgt inn i deputertkammeret, opprinnelig som representant for sosialistene, men møtte senere som sentrumsrepresentant. Han var med i en rekke regjeringer i tiden 1925–1936, som arbeids-, justis-, koloni- eller utenriksminister, og dannet selv regjering to ganger (1931–1932 og 1935–1936).

Som utenriksminister i perioden 1934–1936 førte han en pro-italiensk politikk i Etiopia-konflikten for å minske Italias avhengighet av Tyskland.

Etter Frankrikes sammenbrudd i 1940 arbeidet han for forståelse med Tyskland. Han var en tid medlem av Philippe Pétains regjering. Våren 1941 var Laval med på å skape et fransk nazistisk parti, le Rassemblement national populaire, som ikke fikk særlig tilslutning.

19. april 1942 dannet Laval regjering i Vichy. Han stod nå som leder av de kretsene som dels av overbevisning, dels av opportunistiske grunner, samarbeidet med tyskerne og bekjempet motstandsbevegelsen. Ved Vichy-regjeringens sammenbrudd i august 1944 kom Laval til Tyskland og unnslapp derfra til Barcelona i april 1945.

1. august vendte han tilbake til Frankrike, hvor han ble anklaget for høyforrædersk samarbeid med fienden. Laval ble dømt til døden og henrettet. Et forsvarsskrift, skrevet i fengselet, ble utgitt av hans datter, Madame de Chambrun, i 1948, under tittelen Laval parle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.