Pierre Jean Jouve, fransk forfatter. Han gikk over til katolisismen 1924, men hans religiøsitet er mer gnostisk enn kristen. Forfatterskapet hans er også sterkt preget av psykoanalysen. Opprinnelig var han påvirket av symbolismen og unanimismen, og han opplevde lenge Romain Rolland som en «farsskikkelse».

Men i 1925 «fornektet» han sine tidligere verker, og hans forfatterskap fra da av er et av de mest originale i moderne fransk litteratur. Særlig lyrikken forteller om en virkelighetsopplevelse hvor det religiøse og det erotiske forenes. I hans ofte vanskelig tilgjengelige, intense dikt smelter from livstilbedelse sammen med angst og tilintetgjørelsesdrift. Av hans diktsamlinger kan nevnes Les Noces (1928), Le Paradis perdu (1929), Sueur de sang (1933) og okkupasjonsdiktene La Vierge de Paris (1945).

Også i hans fortellinger, som Paulina 1880 (1925) og Vagadu (1931), møter man spenningen mellom freudiansk og religiøs inspirasjon. Jouve har dessuten skrevet betydningsfulle essays om litteratur og musikk. Gjendiktet til norsk av Wera Sæther (Gå til sin sol og dø, 1979).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.