Pierre Jean Jouve

Faktaboks

Pierre Jean Jouve
uttale:
ʒu:v
født:
11. oktober 1887, Arras, Frankrike
død:
8. januar 1976, Paris, Frankrike

Pierre Jean Jouve var en fransk forfatter. Han gikk over til katolisismen i 1924, men hans religiøsitet er mer gnostisk enn kristen. Forfatterskapet hans er også sterkt preget av psykoanalysen. Opprinnelig var han påvirket av symbolismen og unanimismen, og han opplevde lenge Romain Rolland som en «farsskikkelse».

Men i 1925 «fornektet» han sine tidligere verker, og hans forfatterskap fra da av er et av de mest originale i moderne fransk litteratur. Særlig lyrikken forteller om en virkelighetsopplevelse hvor det religiøse og det erotiske forenes. I hans ofte vanskelig tilgjengelige, intense dikt smelter from livstilbedelse sammen med angst og tilintetgjørelsesdrift. Av hans diktsamlinger kan nevnes Les Noces (1928), Le Paradis perdu (1929), Sueur de sang (1933) og okkupasjonsdiktene La Vierge de Paris (1945).

Også i hans fortellinger, som Paulina 1880 (1925) og Vagadu (1931), møter man spenningen mellom freudiansk og religiøs inspirasjon. Jouve har dessuten skrevet betydningsfulle essayer om litteratur og musikk. Wera Sæther har gjendiktet Jouve til norsk i Gå til sin sol og dø (1979).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg