Phoenix (palmeslekt)

Artene i daddelpalmeslekten har finnete blader og gjenkjennes lett på at småbladene ender i en sylhvass spiss, og at småbladene nærmest stammen er formet som spisse tagger. Noen arter er små med krypende stammer mens andre er store enstammete eller flerstammete trær.

Artene har små, enkjønnete blomster, og hann- og hunnblomstene er på ulike planter (særbu). Blomstene sitter i forgrenete blomsterstander mellom bladene. Frukten ligner en steinfrukt, men er et bær med ett enkelt langt frø med en dyp lengdefure.

De fleste daddelpalmeartene vokser i tørre og halvtørre tropiske og subtropiske områder. De er likevel avhengige av konstant tilgang til vann og vokser helst langs vannløp og i oaser og har gjerne dype røtter for å nå grunnvannet. Noen få arter vokser i monsunområder eller skogsområder med helårsregn.

Daddelpalme, Phoenix dactylifera, har stor økonomisk betydning for land i Midtøsten og det vestlige Asia der dadler er det viktigste jordbruksproduktet. Arten har vært dyrket i minst 5000 år.

Andre arter har lokal nytteverdi som kilde til fiber- og bygningsmateriale, palmehjerte, sukker og stivelse. Kanaripalme, Phoenix canariensis, fra Kanariøyene er et populært prydtre i hager, parker og langs gater i varme land. I Norge selges den som potteplante. Artene Phoenix reclinata fra tropisk og sørlige Afrika, Phoenix rupicola fra Himalaya og Phoenix roebelenii fra Sør-Asia dyrkes som prydtrær i varme land.

• palmefamilien
• daddelpalme
• kanaripalme