Philippus Arabs (romersk keiser)

Marcus Iulius Philippus, også kjent som Filip Araberen på norsk, var romersk keiser i årene 244–249 evt.

Filip var av arabisk opprinnelse fra en oaseby i den den syriske ørkenen – som han fikk utbygd, gitt status som romersk koloni og oppkalt etter seg seg (Philippopolis). Han steg i gradene i den romerske hæren og ble utropt til ny gardeprefekt i 243 og deretter, ved keiser Gordianus IIIs død kort tid etter, til ny keiser i 244. Han fikk raskt avsluttet en pågående krig mot parterne, etter å ha betalt parterkongen store summer. Senere kjempet han også mot invasjoner over Donau.

Filip framstår likevel som en noe sedat keiser som trivdes best i Roma, hvor han besørget feiringen av byens tusenårsjubileum i 248. Han sendte Decius for å stanse gotiske invasjoner i øst, noe denne klarte med stort hell; i den grad at troppene utropte ham til keiser. Decius aksepterte hærens valg og nedkjempet Filip i Verona i 249. Senere beretninger om at Filip skulle ha vært en from kristen, mangler samtidig kildegrunnlag og troverdighet.