Philippe de Champaigne var en flamsk-fransk maler. Han kom til Paris i 1621, fikk store oppdrag for Maria Medicis hoffmaler og ble kardinalene Richelieus og Mazarins portrettør. Siden ble han kongens. Han var også medstifter av akademiet i 1648.
Champaigne malte religiøse og historiske bilder, men især portretter, og hadde store utsmykningsoppgaver. Etter at han blant annet på grunn av sin hustrus død i 1638 var blitt religiøst grepet, og hadde levd en tid i Port-Royal og kommet under jansenistisk innflytelse, utviklet hans kunst seg mot større klarhet i formen og en ekte og inntrengende karakteristikk, fjernt fra den fremherskende Le Brun'ske pompøse barokk.
Til hans mest kjente arbeider hører portrettene av kardinal Richelieu, Ludvig 13 og kunstnerens datter som nonne, det gripende Ex voto (1662), alle i Louvre. Utgått fra den flamske skole frigjorde han seg fra så vel Rubens som den italienske påvirkning. Han er ved siden av Eustache Le Sueur den fremste representant for det franske formstrenge og asketiske maleri på 1600-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.