Foots tidlige arbeider gikk hardt ut mot det etablerte skillet mellom fakta-utsagn (er) og moralske utsagn (bør). Etter å ha blitt overbevist av Elisabeth Anscombe tok Foot et skarpt oppgjør med såkalte ekspresjonistiske filosofer (engelsk non-cognitivists, se moralsk kognitivisme), som holdt moralske utsagn for bare å være uttrykk for ens moralske følelser.
Ifølge disse filosofene bidrar ikke moralske utsagn – slik som at «det er galt å stjele» – med et kognitivt innhold hvor setningens innhold enten er sant eller usant. Vi kan derfor heller ikke diskutere hvorvidt det er korrekt eller ikke å gå god for et utsagn som at «det er galt å stjele». Følgelig blir det ingen korrekte eller ukorrekte moralsk svar, og man har rett og slett ingen grunn til å akseptere andres verdidommer når de avviker fra ens egne, ifølge Foot.
Foot mener at denne tankegangen leder til en farlig moralsk relativisme. Ifølge henne hviler den dessuten på to misforståelser. For det første er det feil å tenke seg at et utsagn ikke har betingelser hvor det er korrekt eller ukorrekt å bruke dem, selv om de ikke kan være sanne eller falske. Ikke alt mulig kan kalles «moralsk galt». Et slikt begrep er riktig å bruke om noen situasjoner eller handlinger selv om ikke dets riktighet kan forklares med hvorvidt utsagnet det står i er sant eller usant.
Den andre misforståelsen er tanken om at en ikke kan diskutere ens egne verdidommer med andre på en meningsfull måte. Mot dette hevder Foot at det muligens er slik at man av og til når et punkt hvor det finnes grunnleggende verdimessig uenighet. I slike tilfeller vil ingen videre diskusjon være meningsfull, ifølge Foot. For eksempel kan man plutselig stå ved et skille der den ene mener at smerte er av det onde, mens den andre ikke har forståelse for en slik påstand i det hele tatt. I så fall kan det beste være å være enige om sin uenighet. Men det følger ikke av dette at en ikke i mange andre tilfeller kan diskutere seg frem til at andres verdidommer er bedre enn ens egne.
Senere, i Natural Goodness, foreslår Foot at vi kan se verdidommer og moralske utsagn som faktautsagn. Faktaene de gir uttrykk for, er kun spesielle: De gir uttrykk for det hun kaller naturlig godhet. Vi sier at trær og busker har gode røtter, at katten har gode klør, eller at hesten har gode tenner. Ifølge Foot er det like naturlig å tenke seg at vi kan bruke det samme begrepet om naturlig godhet om menneskers karaktertrekk og handlinger. På samme måte som gode røtter er nødvendige for en planteart, tilsvarende kan en tenke seg at gode handlinger og karaktertrekk er nødvendige for vår egen arts overlevelse. På den måten får slike utsagn et sannhetsinnhold, og det er korrekt eller ukorrekt å si at det er godt for oss å være ærlige, vise medfølelse, hjelpe de som er i nød, og så videre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.