Philipp Scheidemann var en tysk sosialdemokratisk politiker. Han var Tysklands rikskansler (statsminister) fra februar til juni 1919.
Scheidemann var medlem av riksdagen fra 1903, visepresident i 1912 og medlem av det sosialdemokratiske partiets sentralstyre i 1911. Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 støttet den tyske krigspolitikken og ble sammen med Friedrich Ebert leder for flertallssosialistene. I 1917 støttet han Matthias Erzbergers aksjon for forhandlingsfred for å få avsluttet krigen.
I oktober 1918 ble Scheidemann sitt partis representant i prins Max av Badens regjering, og 9. november utropte han den tyske republikken (Weimarrepublikken). Han gikk inn i Eberts provisoriske regjering, og ble i februar 1919 republikkens første rikskansler. I juni 1919 trådte han tilbake fordi han ikke ville undertegne freden i Versailles. I 1933 flyktet han til København, hvor han døde.
Scheidemann utgav Der Zusammenbruch («Sammenbruddet», 1921) og Memoiren eines Sozialdemokraten («En sosialdemokrats memoarer», 2 bind, 1928).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.