Philipp Eduard Anton Lenard, tysk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1905 for studier av katodestråler, et arbeid som ble banebrytende for atomforskningen. Han viste at man kunne få katodestråler til å tre ut i luft når man satte et lite vindu av tynn aluminiumfolie, lenardvindu, i veggen på utladningsrøret (lenardstråler).
Lenard gjorde dessuten omfattende og grunnleggende arbeider over fosforescens, og oppdaget at effekten er betinget av små mengder av et fremmed metall (mangan, kobber og så videre) i for eksempel kalsiumsulfid. Hans forklaring på fenomenene var preget av hans spesielle forestillinger, og er senere blitt sterkt modifisert.
Hans polemikk mot Albert Einsteins relativitetsteori er også kjent. Denne samlet han i bøkene Über Relativitätsprinzip, Äther, Gravitation (1918) og Über Äther und Uräther (1922). Han utgav også verket Deutsche Physik.
Lenard ble professor i Heidelberg i 1896 og i Kiel i 1898, og i 1907–1930 var han igjen i Heidelberg. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1911.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.