Philip Rode Houm, født i Oslo, norsk kritiker, mag.art. 1938 på arbeidet Ord og billeder i Olaf Bulls ungdomsdiktning, dr.philos. 1956. Han var lektor ved svenske universiteter og høyskoler 1939–45. I 1944 gav han ut et skrift om Fredrik Paasche, og 1948 redigerte han en minneutgave av Fredrik Paasches verker i 4 bd. En god og levende fremstilling er Norsk litteratur efter 1900 (sv. utg. 1951, dansk utg. 1954). I 1955 utgav han Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene (doktorarbeid), som utgjør bind 6 av Bull, Paasche, Winsnes og Houm: Norsk litteraturhistorie. 1945–78 virket han som litteraturanmelder i Dagbladet.

Både som litterær kritiker og som historiker utmerket Houm seg ved å forene personlig innlevelse med vilje til rettferdighet. Et kraftig oppgjør med konservativ og konvensjonell teologi er Mannen fra Nasaret og Den norske kirke (1965). Boken vakte stor oppsikt og ble 1968 fulgt av Hvem var han? På spor etter mesteren, der han gjør rede for nyere synsmåter i teologisk forskning og tenkning. Du må ikke sove kom 1973, mens essaysamlingene Gleder og gremmelser (1977) og Helter og hjertesaker (1981) viser spennvidden og engasjementet i Houms kritiske virksomhet. Kritikere i en gullalder (1982) presenterer mellomkrigstidens norske litteraturkritikk, og En mann forut for vår tid (1982) gir personlige og skarpe inntrykk av Bjørnson. I 1985 kom den selvbiografiske boken Kjærlighet og kamp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.