Pharoah Sanders, 2018
Pharoah Sanders, 2018. Av /Getty Images. Begrenset gjenbruk

Pharoah Sanders

Faktaboks

Pharoah Sanders

Farrell Sanders

Uttale
sˈændəz
Født
13. oktober 1940, Little Rock, Arkansas
Død
24. september 2022, Los Angeles, California
Pharoah Sanders, 2007
Pharoah Sanders, 2007
Av /Getty Images.
Pharoah Sanders, 2006
Pharoah Sanders, 2006
Av /𝒲.
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

Pharoah Sanders var en amerikansk jazzsaksofonist og komponist. Han var en sentral aktør innen de moderniserende og utvidende strømningene i den amerikanske jazzen i 1960-årene og er blitt særlig anerkjent som foregangsfigur for såkalt spirituell jazz. Sanders var særlig tidlig i sin karriere kjent for sitt kraftfulle saksofonspill og for å benytte seg av ulike teknikker som bruk av overtoner.

Sanders' hovedinstrument var tenorsaksofon, men han trakterte også flere andre instrumenter, herunder alt- og sopransaksofon samt diverse perkusjon.

Bakgrunn

Pharoah Sanders (døpt Ferrell Sanders) ble født i Little Rock i Arkansas i 1940. Han spilte først klarinett og akkompagnerte blant annet hymner i den lokale kirken, før han begynte å spille tenorsaksofon etter at han startet på high school. Etter endt skolegang flyttet han til Oakland i California, og med inspirasjon fra blant andre Charlie Parker, Sonny Rollins og John Coltrane begynte han selv å spille musikk i spennet mellom bebop, rhythm and blues og frijazz, blant annet sammen med likesinnede som Dewey Redman og Sonny Simmons.

New York og samarbeid med John Coltrane

I 1961 flyttet han til New York, men fant det strevsomt i starten. Sanders tok strøjobber ved siden av musikken, men fikk også muligheter til å spille med storheter som Sun Ra og Don Cherry. I 1964 fikk han forespørsel fra John Coltrane om å spille med bandet hans, og fra 1965 og frem til Coltranes død i 1967 spilte Sanders jevnlig med Coltrane. Han var på flere av Coltranes sene innspillinger, herunder epokegjørende Ascension (innspilt den 28. juni i 1965 og utgitt året etter).

Arbeider under eget navn og øvrige samarbeid

Pharoah Sanders

Pharoah Sanders på en reklameplakat fra Impulse! i 1968.

Pharoah Sanders
Av /Getty Images.

Sanders' første studioinnspilling var likevel under eget navn og ble gjort i september 1964. Den ble utgitt på det lille, men banebrytende plateselskapet ESP Disk under tittelen Pharaoh i 1965. Samme år bidro han på innspillingen av Ornette Colemans Chappaqua Suite, og året etter på innspillinger under ledelse av Don Cherry.

I 1967 debuterte Sanders på Impulse!, som var plateselskapet Coltrane var signert på, med utgivelsen Tauhid. Musikken på albumet hentet inspirasjon fra Coltrane, samtidig som det pekte mot en mer egenartet videreutvikling der det frenetiske og glødende ble kombinert med noe mer meditativt og utstrakt. Dette uttrykket hintet mot det som på senere utgivelser som Karma (1969) fikk kallenavnet spirituell jazz. Karma står som en av Sanders mest populære og anerkjente album.

Etter John Coltranes død i 1967 spilte Sanders i en kort periode med pianisten, harpisten og komponisten Alice Coltrane, John Coltranes enke, blant annet på klassikeren Ptah, The El Daoud fra 1970. Årene 1969 frem til 1974 var også blant Sanders mest kreative periode for egne arbeider, og han gav ut en rekke album med ulike ensembler, herunder Black Unity (1972) og Wisdom Through Music (1973). Flere av ensemblene hans i denne perioden hadde uvanlige instrumentsammensetninger, blant annet to kontrabassister, opptil flere perkusjonister på ulike perkusjonsinstrumenter, og musikere som trakterte så vel kuhorn som harmonium, og musikken hentet impulser fra uttrykk verden over, blant annet klassisk indisk musikk. Enkelte av komposisjonene hadde også vokalinnslag, ofte messende i form.

Senere karriere

Sanders' siste innspilling for Impulse! ble gjort i september i 1973, utgitt som Elevation året etter. Sanders spilte ikke inn ny musikk igjen før i 1976, utgitt som Pharoah, da for India Navigation. Han vekslet mellom flere ulike plateselskaper de påfølgende årene, og det gikk også lengre tid mellom hver albumutgivelse. Sanders utvidet også sin musikalske horisont utover 1980- og 1990-tallet, med varierende hell, blant annet med flere balladeinnspillinger, både skrevet av ham selv så vel som fortolkninger av andres materiale, og med arbeider innen en mer populær souljazz-stil, dog med bruk av synthesizere og andre elektroniske instrumenter i ensemblet.

Samtidig vedlikeholdt han sine mer energiske og utforskende impulser, kanskje særlig tydelig i samarbeidet med gitaristen Sonny Sharrock på den moderne klassikeren Ask the Ages (1991). I 2021 ble et yngre publikum på ny oppmerksom på Sanders da han deltok i et samarbeid mellom den elektroniske musikeren Floating Points og London Symfoniorkester på albumet Promises, en utgivelse som ble svært godt mottatt av både presse og publikum og havnet høyt på mange kåringer over de beste albumene fra 2021.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev terje tollefsen

Sanders spilte også pikkolofløyte. Det gjorde han på fremragende vis, bl. annet under fremføringen av "To Be" på albumet "Expression" hvor også John Coltrane med flere gjorde sine bidrag.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg