Petro Porosjenko

Porosjenko fullførte i 1989 utdannelsen som økonom ved fakultetet for internasjonale relasjoner ved statsuniversitetet i Kiev. Etter endt utdanning startet han sin egen forretningsvirksomhet ved å handle med kakaobønner. Han etablerte etter hvert Roshen-gruppen som ble landets ledende innen sjokolade- og konditorvarer. Dette gjorde ham til en av landets rikeste menn.

Senere har virksomheten blitt utvidet til å inkludere bilindustri, et skipsverft og eierskap i TV-kanalen 5 kanal.

Porosjenko er gift og har fire barn. Han tilhører den ukrainsk-ortodokse kirke.

Den politiske karrieren startet da Porosjenko ble valgt inn i det ukrainske parlamentet som representant for Ukrainas sosial-demokratiske parti i 1998. Partiet var på den tiden et støtteparti for sittende president Leonid Kutsjma.

I 2000 brøt han ut for å etablere sitt eget parti Solidaritet, men allerede året etter spilte han en viktig rolle i etableringen av Regionpartiet, også det et støtteparti for president Kutsjma. Samme år brøt han med Regionpartiet for å bli kampanjesjef for Viktor Jusjtsjenkos parti Vårt Ukraina i forkant av parlamentsvalget i 2002. Porosjenko ble valgt inn fra dette partiet og ble leder for parlamentets budsjettkomité.

Porosjenko var en viktig støttespiller for Jusjtsjenko under Oransjerevolusjonen, og etter at Jusjtsjenko hadde blitt valgt til president, fikk Porosjenko ansvaret for Ukrainas sikkerhetsråd. Han havnet imidlertid raskt i konflikt med statsminister Julija Tymosjenko, som involverte gjensidige beskyldninger om korrupsjon, og endte med at begge ble avsatt i september 2005.

Porosjenko ble gjenvalgt ved parlamentsvalget i 2006, men avstod fra å stille i 2007. Samme år ble han valgt til leder av styret for Ukrainas nasjonalbank. I 2009 ble Porosjenko utpekt til utenriksminister av president Jusjtsjenko, men han ble bare sittende i denne stillingen i et halvt år, før Janukovytsj ble valgt til president og landet fikk ny regjering. I 2012 ble han hentet inn som handelsminister. Denne posisjonen hadde han i knapt et år, før han ble avsatt i forbindelse med at han ble valgt inn i parlamentet igjen, denne gang som partipolitisk uavhengig.

I 2013–2014 gikk Ukraina inn i en politisk krise (se Ukraina-konflikten). Etter at president Viktor Janukovytsj unnlot å undertegne en assosieringsavtale med EU, kom det til voldsomme protester, og Janukovytsj rømte landet. Det ble deretter bestemt å holde ekstraordinært presidentvalg 25. mai 2014. Etter å ha vunnet dette valget med 54,7 prosent av stemmene i første valgomgang ble Porosjenko innsatt i embetet 7. juni. Ukrainas problemer med korrupsjon, oligarkvelde og forholdet til nabolandet Russland fortsatte under Porosjenko, og han mistet oppslutning i meningsmålingene.

Til hans største seiere regnes gjerne den såkalte tomos, erklæringen fra synoden i Konstantinopel i november 2018, som åpnet for en autokefal (selvstyrt) ukrainsk ortodoks kirke. Det ble også gjennomført reformer i helsevesenet, og byer og regioner fikk utvidet sine ansvarsområder. I 2017 fikk ukrainske statsborgere visumfrihet til EU.

Porosjenko var også kandidat ved presidentvalget i 2019 med slagordet «Én hær, én tro, ett språk», noe som var uttrykk for en nasjonalistisk dreining i Porosjenkos ordbruk. Han hadde tidligere blitt regnet som moderat. Porosjenko tapte klart i andre valgrunde for Volodymyr Zelenskyj.

• Ukraina
• Ukrainas historie etter 1991
• Ukrainas politiske system
• Ukraina-konflikten