Faktaboks

Peter Waage
Født
29. juni 1833, Hidra i Flekkefjord kommune
Død
13. januar 1900, Kristiania (nå Oslo)
Virke
Kjemiker
Familie

Foreldre: Skipper og gårdbruker Peder Pedersen Waage (1796–1872) og Regine Lovise Wathne (1802–72).

Gift 1) 31.1.1862 i Christiania med Johanne Christiane Tandberg Riddervold (6.11.1838–28.5.1869), datter av biskop og statsråd Hans Riddervold (1795–1876) og Anne Marie Bull (1804–70); 2) 2.10.1870 i Onsøy med Mathilde Sofie Guldberg (4.2.1845–17.10.1907), datter av sogneprest Carl August Guldberg (1812–92) og Hanna Sophie Theresia Bull (1810–54).

Svoger til Cato Guldberg (1836–1902), Axel Guldberg (1838–1913), Cathinka Guldberg (1840–1919), Gustav Guldberg (1854–1908) og Ansgar Guldberg (1868–1924).

Peter Waage
Peter Waage.
Peter Waage
Av /Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Professor Peter Waage i 1861 (muligens bryllupsbilde)
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Peter Waage var en norsk kjemiker som er verdensberømt for sitt samarbeid med Cato Maximilian Guldberg, et samarbeid som blant annet resulterte i Guldberg og Waages lov.

Bakgrunn

Peter Waage vokste opp på Hidra. Etter skolegang i Flekkefjord og Bergen tok han artium i Christiania i 1854.

Planen var å bli lege, og han tok første avdeling medisin i 1857. Den bestod av bare to fag: eksperimentalkjemi og disseksjon. Men han fortsatte ikke medisinstudiet, han ble fanget inn i kjemien av den tyske foreleseren Adolph Strecker.

Studier og professorat

I 1858, mens han fremdeles var student, fikk Peter Waage Kronprinsens gullmedalje for en oppgave der han fant strukturformelen for uorganiske og organiske syrer som inneholdt oksygen. Det var en teoretisk oppgave; han gjorde ingen eksperimenter. I oppgaven slo han blant annet fast at molekylformelen for vann måtte være H2O og ikke HO, og at atomvekten til karbon måtte være 12 og til svovel 32. På den tiden hevdet mange feilaktig at atomvekten var halvparten av dette. Svært interessant er det også at Waage foreslo at karbon danner fire bindinger før Friedrich August Kekule von Stradonitz (som har fått æren for å være den første) gjorde det. Mange i datiden skilte ikke skarpt mellom atom og molekyl, men Waage definerte et molekyl på samme måte som det gjøres i dag: «Den mindste Mængde af et sammensat Legeme, der kan bestaa som saadant».

På slutten av 1858 ble Peter Waage ansatt som universitetsstipendiat. I 1861 ble han lektor i kjemi ved universitetet, og i 1866 ble han professor i kjemi sammen med de andre ni ordinære lektorene universitetet den gang hadde, da Stortinget hadde bestemt at alle lektorene ved universitetet nå skulle ha tittelen professor.

Bestyrer av Det kemiske laboratorium

Domus Chemicum i Fredriksgate
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Arbeidet med prisoppgaven og massevirkningslovene var de eneste større arbeider Peter Waage gjorde som kan kalles grunnforskning. Resten av livet engasjerte han seg i det praktiske livet i sin samtid. Han var bestyrer av det mest velutstyrte kjemilaboratoriet i Norge, og i 1874 lyktes han å få reist en egen bygning for kjemi, Domus Chemica, i Frederiksgate 2. På fronten av bygningen er portretter av de seks kjemikerne Antoine Lavoisier, Jöns Jacob Berzelius, Carl Wilhelm Scheele, August Laurent, Charles Frederic Gerhardt og Heinrich Rose. Fortsatt viser portrettene hva bygningen ble brukt til frem til 1934, da kjemikerne flyttet til Blindern.

Waage engasjerte seg i arbeidet med å få opprettet et teknisk fakultet ved universitetet, et forslag som kom fra fysikkprofessoren Hartvig Caspar Christie. De ble imidlertid ikke enige om hvordan utdanningen skulle organiseres, så forslaget falt gjennom. Først i 1870-årene ble det etablert kommunale tekniske skoler i Norge hvor det ble undervist i kjemi.

Industriutvikling i Norge

Peter Waage engasjerte seg i utviklingen av tre industrielle prosesser i Norge: fremstilling av krutt (ved Nitedals Krudtværk se Georg Ludvig Andreas Frølich), kondensert melk (Dahl's pure milk, nå Viking melk) og fiskemel (Professor Waages fiskemel). Han foreslo også å endre beskatning av øl fra maltinnhold til alkoholinnhold, og han utviklet en enkel metode til å bestemme alkoholinnholdet. Dette var et politisk mer enn et teknisk spørsmål, og nyordningen ble først innført 12 år etter at han døde.

I 1858 tok Waage initiativet til å etablere Den fysisk-kemiske forening, med fem studiekamerater som medlemmer. I 1868–1869 var han formann i Den Polytekniske Forening; 1893 var han med å stifte «Den Polytekniske Forenings Faggruppe for Kemikere», som senere ble til Norsk Kjemisk Selskap. I 1897 utga han en lærebok i dagliglivets kjemi for skolen. Den kom i flere utgaver.

Ynglingeforeninger

Frem til slutten av 1870-årene var Peter Waage for det meste kjemiker. Han overtok som formann i Kristiania Ynglingeforening etter Peter Lorentzen Hærem i 1879, og etter dette tok kristenlivet en stadig økende plass i livet hans. Året etter tok han initiativet til å få dannet en landsomfattende organisasjon for ynglingeforeningene. Han startet universitetsgudstjenester i 1882, og han støttet etablering av barneasyl, barnekrybbe og suppekjøkkener i Christiania.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Norges kristelige ungdomsforbund. Mindeblade over professor Peter Waage. 1900. Les boken på Bokhylla

Faktaboks

Peter Waage
Historisk befolkningsregister-ID
pf01053257016070

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg