Peter Olivarius Bugge

Peter Olivarius Bugge var en norsk biskop og politiker. Han ble cand. theol. i 1786, dr. theol. i 1796, var sogneprest i Skullelev på Sjælland fra 1787, i Vanse på Lista fra 1791 og i Fredericia fra 1799, samt biskop i Nidaros fra 1804–1842.

Bugge var en venn av Christian Frederik, og var hans rådgiver på Eidsvoll i 1814. Han var odelstingspresident på Stortinget i 1815–1816 og vakte oppsikt ved sin veltalenhet, men trakk seg tilbake fra politikken i 1818.

Som teolog, prest og biskop er Bugge en av de mest interessante i Norge etter reformasjonen. Han kom fra et herrnhutisk hjem (se Brødremenigheten), men ble påvirket av rasjonalistiske professorer i studietiden i København. Hans første prestetid var likevel preget av arven fra hjemmet, noe som er beskrevet i Betragtninger over de aarlige søn- og helligdags evangelier (utkom anonymt i København i 1791, senere i Bugges navn). Doktoravhandlingen De perversitate humana morali og verker fra Fredericia-tiden er derimot preget av opplysningsteologien. Disse arbeidene er preget av det historisk-psykologiske syn på Det nye testamentet. Senere forsøkte han å brenne disse skriftene. Etter 1818 gikk han nemlig tilbake til den inderlige kristendomsform fra hjemmet og fra hans første prestetid.

Bugge var den første som utgav et misjonsblad i Norge, Efterretninger om Evangelii Fremgang i alle Verdens-Dele (årgang 1–2, 1821–1822). Han startet også opp med ukentlige bibellesninger fra 1822, noe som var nytt for hans samtidige. Han viste sympati for lekmannsbevegelsen og forsvarte de haugianske lekpredikantene. Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842, var han den eneste av rikets bisper som tilrådet opphevelsen.