Peter Olivarius Bugge, født i Holt, norsk biskop og stortingsmann, cand.theol. 1786, dr.theol. 1796. Han var sogneprest i Skullelev på Sjælland 1787, i Vanse på Lista 1791 og i Fredericia 1799; biskop i Nidaros 1804–42. Bugge var en venn av Christian Frederik, og var hans rådgiver på Eidsvoll 1814. Han var odelstingspresident på Stortinget 1815–16 og vakte oppsikt ved sin veltalenhet, men trakk seg tilbake fra politikken i 1818.

Som teolog, prest og biskop er han en av de mest interessante i Norge etter reformasjonen. Han kom fra et herrnhutisk hjem (se Brødremenigheten), men ble påvirket av rasjonalistiske professorer i studietiden i København. Hans første prestetid var likevel preget av arven fra hjemmet, noe som er beskrevet i Betragtninger over de aarlige søn- og helligdags evangelier (utkom anonymt i København 1791, senere i Bugges navn). Doktoravhandlingen De perversitate humana morali og verker fra Fredericia-tiden er derimot preget av opplysningsteologien. Disse arbeidene er preget av det historisk-psykologiske syn på Det nye testamente. Senere forsøkte han å brenne disse skriftene. Etter 1818 gikk han nemlig tilbake til den inderlige kristendomsform fra hjemmet og fra hans første prestetid.

Bugge var den første som utgav et misjonsblad i Norge, Efterretninger om Evangelii Fremgang i alle Verdens-Dele (årg. 1–2, 1821–22). Han startet også opp med ukentlige bibellesninger fra 1822, noe som var nytt for hans samtidige. Han viste sympati for lekmannsbevegelsen og forsvarte de haugianske lekpredikanter. Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842, var han den eneste av rikets bisper som tilrådet opphevelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.