Faktaboks

Peter Jebsen
Født
6. mai 1824, Broager, Danmark
Død
29. oktober 1892, Bergen
Virke
Industripioner, skipsreder og politiker
Familie

Foreldre: Gårdbruker Jens Jebsen (1778–1850) og Maren Hansen (1790–1835).

Gift 1) 9.10.1853 i Manchester med Anna Uthuus (27.2.1829–7.8.1870), datter av gårdbruker Lars Torkildsen Stuejord (1793–etter 1865) og Ingeborg Iversdatter (død før 1850); 2) 2.5.1871 i Bergen med Sophia Catharina Sundt (12.9.1849–14.3.1912), datter av kjøpmann Christian Gerhard Ameln Sundt (1816–1901) og Jacoba Johanne Kramer (1825–1888).

Far til Kristian Gerhard Sundt Jebsen (1872–1950) og Gustav Adolf Jebsen (1884–1951); svigerfar til John Grieg (1856–1905); farfars far til Kristian Gerhard Jebsen (1927–2004) og Atle Jebsen (1935–2009).

Peter Jebsen

Peter Jebsen var en norsk industripioner, skipsreder og politiker. Han stod i fremste rekke i generasjonen av talentfulle gründere som fra midten av 1840-årene var med på å skape det moderne Norge. Han grunnla landets første mekaniske veveri, Arne Fabrikker. Sammen med sine brødre anla også en tekstilbedrift i Dalekvam i Vaksdal, Dale Fabrikker, nå Dale of Norway.

I 1850-årene begynte Jebsen også investeringer innen skipsfart. Han var en sentral leder i Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og en pioner i oppbyggingen av byens dampskipsflåte, samt innen internasjonal skipsfart, og var omkring 1870 en av Norges største skipsredere.

Bakgrunn

Jebsen vokste opp i landsbyen Skelde på halvøya Broager Land i Sønderjylland. Etter konfirmasjonen begynte han i 1839 i brorens manufaktur- og kolonialhandel i Sønderborg, og var deretter hos en svoger i samme bransje i Hamburg. I 1843 ble han sendt til Bergen for å bli kjent med norske forhold. I F. G. Gades manufakturhandel fikk han godt oversyn over markedet for tekstiler fra Stavanger til Vardø.

Tekstilindustri

Veveri, Dale Fabrikker
Jebsen grunnla Dale Fabrikker, nå Dale of Norway.
Av /Tekstilindustrimuseet.
Lisens: CC BY SA 4.0
Ullvarefabrikken, Arne Fabrikker
Peter Jebsen grunnla landets første mekaniske veveri, Arne Fabrikker.
Av /Universitetsbiblioteket i Bergen.
Lisens: CC BY SA 4.0

Jebsen ville imidlertid ikke satse på en karriere som handelsmann. Han hadde planer om å etablere industriell virksomhet og kjøpte Blindheimselva i Ytre Arna i 1844. Deretter reiste han til Nederland, Tyskland, Belgia, Sveits, Frankrike og Storbritannia for å sette seg inn i produksjon av bomullstekstiler. I bomullsindustriens viktigste by, Manchester, arbeidet han et halvt år i et bomullsspinneri og -veveri, og der kjøpte han i 1846 de første maskinene til sitt bomullsveveri, som stod produksjonsklart samme sommer. Veveriet ble stadig utvidet, og i 1849 bygde han bomullsspinneri, året etter også fargeri og blekeri. Dermed var en av de store og tradisjonsrike tekstilfabrikkene i Norge skapt.

Jebsen var ikke den eneste som fra midten av 1840-årene søkte til Storbritannia for å studere moderne tekstilproduksjon. I Norge ble det i annen halvdel av 1840-årene etablert en rekke bomullsspinnerier og -veverier, og de ble ingen døgnfluer, men tvert om varige industriarbeidsplasser. Produksjon av bomullstekstiler var den ledende sektoren i den industrielle revolusjonen i Storbritannia. Teknologien var der, og den kunne importeres til andre land.

Da forbudet mot eksport av maskiner fra Storbritannia ble opphevet i 1842, førte det til at maskinprodusentene drev aktiv markedsbearbeiding for å selge produksjonsutstyr. De solgte ikke bare maskinutrustning, men også design av hele fabrikker. De sørget for fagfolk til montering og innkjøring av maskinparken, og de hjalp til med å skaffe spinnere og vevere som kunne lære opp norske arbeidere. Kort sagt lot det seg gjøre å kjøpe hele teknologipakker med tilhørende fagkunnskap. Dette er den viktigste grunnen til at den nye industrien i Norge ble en suksess. Men også endringen i norsk tollpolitikk, som fra 1842 innebar ingen eller lav toll på råvarer og innsatsvarer, og høyere toll på ferdigprodukter, var viktig. Lønnsnivået i Norge var dessuten lavere enn i Storbritannia, og det norske markedet var voksende.

Industrialiseringen av tekstiltilvirkningen spredte seg fra bomullsproduksjon til ullvarer. I 1852 anla Jürg Jebsen, en bror av Peter, en liten ullvarefabrikk i Ytre Arna sammen med F. Mathisen og H. Hanssen. I 1863 ble begge bedriftene samlet i P. Jebsen & Co. ved at brødrene Jürg og Johan ble opptatt i firmaet. I 1878 ble bedriften omdannet til aksjeselskap, Arne Fabriker A/S.

Omtrent samtidig begynte byggingen av et nytt fabrikkompleks i Dale for å utnytte kraften i Bergsdalselva, som Peter Jebsen hadde kjøpt i 1872 (se Dale of Norway). Bedriften i Dale var betydelig større enn den i Ytre Arna. Sammen med sine to brødre bygde Peter Jebsen opp et helt lite imperium av tekstilfabrikker i Norge og med forgreninger inn i Sverige.

Skipsfart

Allerede i 1850-årene begynte Jebsen å investere i seilskip, og i 1860 ble han valgt inn i direksjonen i Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Her spilte han en viktig rolle for å bringe BDS på fote. I 1864 flyttet han fra Arna til Bergen, og hans skipsfartsengasjement vokste. Han investerte i seilskip, men fremfor alt ble han pioner i oppbyggingen av byens dampskipsflåte. Bergen var den ledende dampskipsfartsbyen i landet nesten helt til utbruddet av første verdenskrig.

Innen internasjonal skipsfart var Jebsen på mange måter en foregangsmann. Han var den første som satset på å frakte muslimske pilegrimer fra India til de hellige steder i Arabia, og som satte dampskip inn i kornfarten på Svartehavet og risfarten fra Burma. Han var også pioner i dampskipsfarten på Kina. Ikke alle forsøk var like vellykkede. Han forsøkte å etablere en Amerika-linje for transport av emigranter, men tidspunktet var ikke gunstig fordi emigranttrafikken til Amerika fra Norge ble sterkt redusert under høykonjunkturen i begynnelsen av 1870-årene.

Fra 1880 trakk Jebsen seg ut av den daglige driften, men fortsatte som stor investor i det bergenske redermiljøet. Han spredte risikoen på mange skip, og i 1890 hadde han investert i 52 dampskip – ett eneeid og de øvrige med eierandeler fra 2/3 til 3/100.

Politiker

Jebsen deltok i politikken både lokalt og sentralt. I perioden 1861–1863 var han ordfører i Haus. Etter flyttingen til Bergen var han medlem av byens formannskap fra 1865 til 1873, og deretter medlem av bystyret til sin død i 1892. Jebsen satt på Stortinget i periodene 1874–1876 og 1880–1882. Sammen med Johan Jørgen Schwartz var han arkitekten bak det første jernbanekompromisset i 1875, Vossebanen og Jarlsbergbanen. Han må, sammen med banksjef Jørgen B. Faye, regnes som Bergensbanens far.

Jebsen gjorde seg sterkt gjeldende i tollpolitiske spørsmål. I 1881 gikk han inn for moderat tollbeskyttelse i tråd med innstillingen fra mindretallet i Tolltariffkommisjonen av 1879, og han tilhørte det beskyttelsesvennlige mindretallet i Tolltariffkommisjonen av 1887. Tross sine store økonomiske interesser i skipsfarten hevdet han med styrke behovet for å beskytte norsk industri og håndverk mot den sterke konkurransen fra utlandet.

Titler

Peter Jebsen var konsul for Sachsen, senere for Det nordtyske forbund og fra 1871 til 1876 for Det tyske rike. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1873 og til kommandør av 2. klasse i 1891.

Utgivelser

  • Indstilling fra Directionens Minoritet i Anledning af Forslaget til Generalforsamlingen den 19. Dec. 1863 om Sammensmeltning av det Bergenske og det Nordl.Finmarkske Dampskibs-Selskab (sammen med M. Krohn), Bergen 1863
  • Forslag til Toldtarif og Oversigt over de foreslaaede Tarifforandringers Resultater, 1888

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bruland, Kristine: British Technology and European Industrialization: the Norwegian textile industry in the mid-19th century, Cambridge 1989
  • Fischer, Lewis R. og Nordvik, Helge W.: «From Broager to Bergen: The Risks and Rewards of Peter Jebsen, Shipowner, 1864–1892», i Sjøfartshistorisk årbok 1985
  • Grieg, Sigurd: A.s. Arne fabrikker 1846–1946, Bergen 1946
  • Hovland, Edgar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Jebsen, H.C.: «Chronik der Familie Jebsen», manuskript 1927–1928, i T. Schleip: Familienarchiv
  • Jebsen, Wilhelm: Beriktigelse av det Bergenske dampskibsselskabs jubileumsskrift til 100-års jubileet for såvidt angår Peter Jebsen, Bergen 1952
  • Keilhau, Wilhelm: Norges eldste linjerederi. Jubileumsskrift til det Bergenske dampskibsselskabs 100-årsdag 12. desember 1951, Bergen 1951
  • Lindstøl, Ole Torjesen: Stortinget og statsraadet 1814–1914, 1914 , bind 1, 1914
  • Mjeldheim, Leiv (red.): Fabrikken og folket. Nokre innhogg i historia om fabrikkstaden Ytre Arna, Bergen 1996
  • Revheim, M. L.: Fabrikkstaden Ytre Arna 1846–1946, Bergen 1946
  • Sollied, P. R.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 6, 1934

Faktaboks

Peter Jebsen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052994006860

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg