Petar Hektorović

Petar Hektorović (1487–1572) ble født i byen Stari Grad (den gang kalt Cittavecchia) på øya Hvar, den gang i Republikken Venezia, i dag Kroatia. Han tilhørte en aristokratisk godseierfamilie. Familien hadde sitt palé i byen Hvar, men Petar Hektorović bygde seg en stor sommerresidens i Stari Grad. Bygningen var befestet på grunn av faren for osmanske angrep fra fastlandet (to ganger måtte han rømme med familien over til Italia for å unngå tyrkerne). I dag er Tvrdalj (’Festningen’) Hektorović-museum, berømt for fiskedammen, dueslaget, hans mange latinske inskripsjoner i stein og hagen bak murene. Han døde uten å være gift og uten arvinger.

Hektorović var en lærd mann som skrev dikt både på latin og italiensk og oversatte Ovid, men det er som forfatter på slavisk (kroatisk) han er berømt. Hans hovedverk heter Ribanje i ribarsko prigovaranje (’En fisketur og fiskernes samtale’), skrevet i 1555 og utgitt i 1568. I motsetning til tidens italienske idylliske pastorale litteratur, med mytiske og symbolske trekk, er hans verk realistisk. Han skildrer en tre dagers båttur med to av sine menn, vanlige fiskere. Til tross for at han hadde opplevd alvorlige folkelige opprør mot adelsmennene på øya Hvar, er hans holdning til de to ytterst positiv. Han skildrer hvilke fiskeredskaper de bruker og gjengir deres samtale seg imellom, med gåter og ordtak og til dels filosofiske emner. Her er nok Hektorović litt didaktisk, vi tror ikke helt på at fiskerne kunne være så filosofiske. Men han lar dem fremsi to episke folkeviser og flere mindre folkesanger, og dette er den første nedtegnelse av sydslavisk folkediktning, til og med med noter. Verket er gjennomsyret av Hektorović’s kjærlighet til det dalmatinske landskapet. Dette diktverket er oversatt til svensk av slavister ved Universitetet i Lund.

Verket er skrevet på den lokale dialekten, čakavisk, som på den tiden var et etablert skriftspråk, med flere betydelige forfattere. Denne dialekten skiller seg sterkt fra dagens kroatiske skriftspråk. Han var også inspirert av litteraturspråket i Dubrovnik, štokavisk, og hadde nær kontakt med forfatterne der.

Renessansediktningen i Dalmatia hadde flere sentra, Dubrovnik, Split, Šibenik og Zadar. Takket være Hektorović og hans samtidige, poeten Hanibal Lucić, er Hvar et viktig sentrum for denne litterære blomstringen. Både i kroatisk litteratur og i europeisk sammenheng er Hektorović en original forfatter.

Petar Hektorović, Fiskafänge och fiskares samtal. (1994). Göteborg: Renässans. Oversatt av Ulla-Britt Frankby, Gunnar Jacobsson og Bengt A. Lundberg.