Personforfølgelse - stalking, en eller flere typer handlinger som i seg selv kan være mindre alvorlige, men som gjentas systematisk og over noe tid og dermed innebærer en alvorlig krenkelse av den som rammes.

Mange ulike handlinger kan inngå i adferd som beskrives som «stalking». Fellestrekket ved handlingene er at de innebærer gjentatt oppmerksomhet rettet mot en person som ikke ønsker denne oppmerksomheten. I Kjersti Naruds bok «Vold mot kvinner» (2014) vises det til at «stalking» kan defineres slik: «En partskonstellasjon der en person utsetter en annen for gjentatt, uønsket påtrengende atferd og kommunikasjon.» «Personforfølgelse» er i loven brukt som det norske begrep for «stalking».

Personforfølgelse – eller stalking – ble gjort straffbar etter en egen straffebestemmelse i mai 2016. Loven trådte i kraft 1. juli 2016.

Foruten en presisering i bestemmelsen om hensynsløs adferd i straffeloven § 266, er det inntatt en skjerpende bestemmelse i § 266a:

«Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.»

Bakgrunnen for et eget straffebud var at Norge hadde sluttet seg til Europarådets ministerkomités konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner av 7. april 2011. Det var uenighet om norsk lov deretter oppfylte konvensjonens krav. Justisdepartementet foreslo en lovendring for ytterligere å styrke vernet mot personforfølgelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.