Personforfølgelse - stalking, en eller flere typer handlinger som i seg selv kan være mindre alvorlige, men som gjentas systematisk og over noe tid og dermed innebærer en alvorlig krenkelse av den som rammes.

Mange ulike handlinger kan inngå i adferd som beskrives som «stalking». Fellestrekket ved handlingene er at de innebærer gjentatt oppmerksomhet rettet mot en person som ikke ønsker denne oppmerksomheten. I Kjersti Naruds bok «Vold mot kvinner» (2014) vises det til at «stalking» kan defineres slik: «En partskonstellasjon der en person utsetter en annen for gjentatt, uønsket påtrengende atferd og kommunikasjon.» «Personforfølgelse» er i loven brukt som det norske begrep for «stalking».

Personforfølgelse – eller stalking – ble gjort straffbar etter en egen straffebestemmelse i mai 2016. Loven trådte i kraft 1. juli 2016.

Foruten en presisering i bestemmelsen om hensynsløs adferd i straffeloven § 266, er det inntatt en skjerpende bestemmelse i § 266a:

«Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.»

Bakgrunnen for et eget straffebud var at Norge hadde sluttet seg til Europarådets ministerkomités konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner av 7. april 2011. Det var uenighet om norsk lov deretter oppfylte konvensjonens krav. Justisdepartementet foreslo en lovendring for ytterligere å styrke vernet mot personforfølgelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.