Persillemassakren, blodig massakre som fant sted på grensa mellom Den dominikanske republikk og Haiti, på dominikansk side, i oktober 1937. I løpet av noen få dager ble et ukjent antall tusen haitiere henrettet på brutalt vis. Drapene skjedde etter ordre fra den dominikanske diktatoren Rafael Leónidas Trujillo

Bakgrunnen for massakren var en pågående grensetvist og et langvarig fiendskap mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Den dominikansk-haitiske grensen er omkring 360 kilometer lang, og representerer et relativt sjeldent fenomen: en øy som er delt av to ulike nasjoner. Nøyaktig hvor grensa skulle gå, og hvilke regler den skulle være underlagt, har vært gjenstand for betydelig disputt.

Den første formelle samarbeidsavtalen mellom de to landene, som inkluderte grensespørsmålet, kom i stand i 1867 gjennom Tratado de Paz, Amistad y Comercio (“Avtale om fred, vennskap og handel”). Senere ble grenseområdet og skillelinjen mellom de to landene presisert i en serie med avtaler gjort i løpet av 1929, og deretter på nytt endret i 1936. 

Til tross for at grensa dermed formelt sett var etablert, så var ikke den dominikanske diktatoren, Rafael Leónidas Trujillo, fornøyd med rapportene han mottok fra grenseområdene. Folketellingen fra 1935 viste at en stadig økende del av befolkningen nær Haiti var haitisk eller av haitisk opprinnelse. 

2. oktober 1937 ble det holdt en fest til ære for Trujillo i grensebyen Dajabón på dominikansk side. Det var meldt om at haitiske kvegtyver skulle ha raidet dominikanske bønder, og diktatoren forsikret de tilstedeværende om at han skulle ta hånd om dette problemet. Ifølge korrespondanse fra USAs utenrikstjeneste i Den dominikanske republikk, fra oktober 1937, skal Trujillo på festen ha erklært at haitierne skulle "dø for sin frekkhet". 

Det festdeltakerne ikke visste, var at massakren allerede var i gang. I telegrammer fra haitiske grensebyer og i senere erklæringer fra de overlevende, samt fra de få som tok del i drapene og som senere har snakket, vet vi litt om hvordan det foregikk. 

Haitierne ble drept med macheter, halshugget, skutt eller de ble druknet i grenseelva, som besynderlig nok bærer navnet Masacre (navngitt av et blodig oppgjør mellom franskmenn og spanjoler under kolonitiden). Blant ofrene var både voksne og barn, kvinner og menn.

For å være sikre på at de drepte haitiere, og ikke dominikanere, skal soldatene ha benyttet seg av et særdeles utspekulert triks, som senere skulle navngi massakren. De benyttet seg av at haitiernes kreol hadde utgangspunkt i fransk uttale, og dermed uttalte "r" omtrent på samme måte som en norsk skarre-r. På spansk, derimot, så uttales "r" rullende. Om de var i tvil, skal de ha krevd at haitierne uttalte det spanske ordet for persille – perejil – og dersom r-en ikke var korrekt dominikansk ble de drept.

I hvor stor grad dette faktisk var tilfellet er vanskelig å bestemme, men massakren er for ettertiden blitt kjent blant annet som "persille-massakren". 

Overslagene over hvor mange som mistet livet varierer fra noen få tusen til over tredve tusen. Haitiske myndigheters tall fra 1937 oppgir mellom 8000 til i overkant av 12 000 drepte. En gjennomgang av 54 ulike forsøk på å beregne antall døde, publisert av den dominikanske historikeren Bernardo Vega i 1988, viser at den vanligste beregningen ligger mellom 10 000 og 20 000 drepte.   

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.