Persaunet leir

Leiren ble antakelig påbegynt i 1941 da tyskerne hadde besluttet å bygge de to ubåtbunkerne Dora på Nyhavna og legge den 13. ubåtflotilje til Trondheim. Arealene ble i første rekke tatt fra gården Bromstad, dernest Pineberg og noe fra gården Persaunet.

På grunn av ubåttjenestens iboende aura av fare, og ubåtvåpenets avgjørende betydning for den tyske krigføringen på sjøen, var ubåtmannskapene høyt skattet av nazistene. Ved flere støtte- og forsyningsbaser for ubåtvåpenet ble det derfor bygget høystatus forlegnings- og forpleiningsleirer. I Norge er Persaunet i Trondheim og Melkeplassen ved Laksevåg i Bergen de mest framstående uttrykk for dette.

Lite er kjent om byggeprosessen. For eksempel er det uklart hvem som var arkitekt for bygningene, men flere kilder oppgir at de ble oppført etter tyske typetegninger. Anleggsarbeidet ble ledet av den tyske etaten Organisation Todt, mens entreprenørene vesentlig var norske. Byggingen gikk raskt. I 1943 var leiren i store trekk ferdig slik den står i dag, selv om leirutviklingen fortsatte krigen gjennom og det også er blitt hevdet at anlegget aldri ble fullført. Denne påstanden støttes av at det sto ferdig flere ubebygde grunnmurer i leiren ved krigens slutt.

Persaunet leir er spesiell blant annet på grunn av den gjennomtenkte og iøynefallende hovedstrukturen. Den har en smal U-formet plan, med bygninger plassert i vifteform i enden av buen på den ene siden og i rekker langs to parallelle leirgater i motsatt retning. U-en er særlig godt synlig fra luften. På grunn av senere endringer framstår denne U-en mindre tydelig i dag enn opprinnelig, men hovedgrepet består fremdeles.

Bebyggelsen er også svært gjennomført og av høy arkitektonisk kvalitet. De fleste bygningene er harmoniske volumer i to etasjer med kjeller, hvorav mange har beskyttete rom i tilfelle angrep. De har dekorative inngangspartier, enkelte har svakt vippe-/svai-tak, og alle kan minne om større, forseggjorte flermannsboliger eller lavblokker. Det er sannsynlig at de er designet slik for å gi inntrykk av å utgjøre et vanlig sivilt forstadsområde. To digre bunkere over terreng i hver sin ende av leiren bryter imidlertid kraftig med dette.

De fleste av bygningene på Persaunet var mannskaps- og offisersforlegninger. Andre var sykestue og bygninger til fritidsformål. Av øvrige anlegg i leiren fantes blant annet svømmebasseng og badehus/badstue, idrettsanlegg og Casino (offisersmesse).

Det norske Forsvaret overtok Persaunet leir kort etter krigens slutt. Først flyttet det norske ubåtvåpenet inn, dernest Marinekommando Trøndelag. Fra 1962 overtok Hæren leiren, og siden hadde en rekke forskjellige avdelinger i Forsvaret lokaler på Persaunet. Tidlig på 2000-tallet ble imidlertid de fleste militære aktivitetene flyttet eller lagt ned. I 2004 ble så å si hele leiren fredet av Riksantikvaren, og mange bygninger ble deretter solgt ut av forsvarssektoren, enten til kommunen eller private. Av militære brukere har i dag Cyberforsvaret og Forsvarsbygg tilhold på Persaunet, men også disse er på tur ut. Resten av området er vesentlig boliger og næringslokaler.

• militærvesen
• norsk forsvarshistorie