Peritoneal dialyse, bruker pasientens bukhinne, peritoneum, som membran. Bukhinnen har en stor overflate og rikelig blodforsyning. Den sterile dialysevæsken føres inn i bukhulen gjennom et kateter og tappes ut igjen etter ca. 20 minutter. Da er det blitt konsentrasjonslikevekt mellom blodet og dialysevæsken for de stoffene det dreier seg om. Fordelen ved denne metoden er at den krever lite apparatur. Ulemper er risiko for infeksjon i bukhinnen, ubehag for pasienten og at metoden tar lang tid.

Peritonealdialyse brukes også til avvanning av overhydrerte (vannforgiftede) pasienter. Til dette brukes en dialysevæske med høyere osmotisk trykk enn blodet, dvs. en væske med høy konsentrasjon av stoffer som ikke passerer bukhinnen, og som derfor i stedet trekker vann ut av blodet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.