Per Reidarson, norsk komponist, fiolinist, musikkanmelder og musikkskribent. Reidarson studerte med Sigurd Lie, Gudbrand Bøhn og Catharinus Elling i Kristiania (Oslo). I tillegg studerte han også i Paris, Berlin og München. I årene 1896–1906 virket han som fiolinist både i Bergen og Oslo. Han var dirigent for Stavanger Byorkester og kapellmester i byens teater 1917–19. Hans debut som komponist skjedde med korverket Havet i 1904. Blant hans andre verker kan nevnes orkesterverkene Nordisk ouverture og Nordisk rapsodi, korverkene Arnljots lengsel mot havet og Haakon den godes død, kantaten til Bergensutstillingen i 1910, lystspillet Siste skrik og syngespillene Sommereventyr og Sommerluft. I 1905 satte han musikk til Nils Collet Vogts ”Den var vor, denne jord”, en arbeidersang som ble brukt i mange år etter krigen.

Per Reidarson mottok kunstnerlønn i 1938. Han ble medlem av Nasjonal Samling etter utbruddet av 2. Verdenskrig. Med foredraget ”Norsk og unorsk i musikken” kom han til å gi NS et kulturpolitisk innhold. Foredraget ble sendt i NRK ved årsskiftet 1941–42. Reidarson ble fratatt sin kunstnerlønn i 1945. Han var også en tid internert i sin bolig.

Reidarsons kritiker-karriere strakk seg over 30 år og begynte i Tidens Tegn i 1913. Han gikk over til Arbeiderbladet i 1921 og var musikkmedarbeider der frem til 1940. De fem krigsårene var han kritiker i Fritt Folk. Han ble viden kjent mens han var medarbeider i Arbeiderbladet. Årsaken var at han i 1927 ble tiltalt i en rettssak for å ha gått til fysisk angrep på Dagbladet-journalisten Paul Gjesdahl. Krangelen gjaldt komponisten Harald Sæverud som Reidarson simpelthen ikke kunne tåle.

Reidarson var i fem år, 1925–30, formann i programrådet i Kringkastingsselskapet A/S.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.