Per Pavels Aabel, norsk skuespiller, sønn av Hauk Aabel. Han hadde en meget omfattende utdannelse som teatermann: i tegning bl.a. ved École des Beaux Arts i Paris, to år på russisk ballettskole i London, studerte og opptrådte hos Max Reinhardt i Wien og Praha. Debuterte som danser 1921 på Mayol i balletten Carneval, som koreograf 1924 på Den Nationale Scene med et sangspill av Sverre Hagerup Bull. 1928 arrangerte han en oppsetning av Brand i Paris. Som skuespiller og sanger debuterte Aabel 1931 på Det Nye Teater i operetten Det svake kjønn av É. Bourdet. Han var direktør for Carl Johan Teatret 1933–38, ansatt ved Centralteatret 1938–40, Nationaltheatret 1940–72, siden frilans.

På Centralteatret ble han den feirede verdensmann i bulevardkomedien, men innarbeidet også realistisk menneskeskildring i lystspill og revy- og kabaretoppgaver. På Nationaltheatret var han en bærende kraft og en inspirasjonskilde gjennom mer enn 50 år. Han spilte en lang rekke Holberg-roller: Henrik i Henrik og Pernille og i Mascarade, Oldfux og fremfor alt Vielgeschrey i Den stundesløse. Humor og menneskekunnskap preget hans ofte personlige form i Molières komedier. Andre sentrale komedieroller var Malvolio i Helligtrekongersaften, Valentin i Eventyret av Caillavet og de Flers, Celius i Kjærs Det lykkelige valg, Goring i Wildes En ideell ektemann og doktoren i Karusell av Alex Brichmann. Ironi og vidd fylte portrettet av Bernard Shaw i Kjære Løgnhals (Kritikerprisen 1961, TV-versjon 1964).

Til hans alvorlige repertoar hørte Hjalmar Ekdal i Vildanden, tittelrollen i Figaros bryllup, Arthur i Søsken av H. C. Branner, den gamle skuespilleren Clark i The Sunshine Boys av Neil Simon, nervepasienten Harry i Hjem av David Storey (TV 1972) og legen i Soloppgang i Riga av Aleksej Arbuzov (TV 1980).

Han filmdebuterte i den svenske musikalkomedien Ombyte fornöjer (1938) og hadde hovedroller i komediene Den farlige leken og En herre med bart (begge 1942) og Et spøkelse forelsker seg (1946) og tittelrollen i den svenske fjernsynsserien Skipsrederen (1979). Tildelt Amandas ærespris 1998 for sin innsats i norsk fjernsyn og film.

Han platedebuterte 1943 og hadde sin største suksess med kabaretvisen Karl Johan (1952). På eldre dager ble han landets mest skattede oppleser av eventyr, både på scene, i TV og på plate med Om og av H. C. Andersen (1975, Spellemannpris), En gledesspreder (1976), Per Aabel leser H. C. Andersens eventyr (1985), Per Aabel leser julen inn (1990) og Med hilsen fra Per Aabel (1992). 1984 turnerte han med egen Holberg-forestilling for Riksteatret, også vist i TV. Hans siste opptreden på scene og i TV var i forbindelse med Nationaltheatrets 100-årsjubileum 1999.

Aabel utgav erindringsbøkene Du verden (1950) og Den stundesløse (1980). Statens æreslønn 1973.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.