Per Kofstad

Per Kofstad tok en bachelorgrad (B.A.) ved Pomona College i California i 1951. Han tok videre en doktorgrad ved universitetet i Berkeley i 1953 i kjernekjemi for en studie av to radioaktive isotoper av niob. I 1963 tok han også doktorgraden (dr.philos.) ved Universitetet i Oslo. I 1965 ble han utnevnt til æresdoktor ved Pomona College.

Da Kofstad kom tilbake til Norge, ble han ansatt ved Sentralinstitutt for norsk industri (SI, nå SINTEF), hvor de hadde planer om å bygge opp en gruppe innen faststoff-fysikk. I den forbindelse hadde de ansatt Karl Hauffe (1913–1998), en professor som hadde flyktet fra Øst-Tyskland. Kofstad og Hauffe bygget opp et laboratorium på universitetet, og da SIs egen bygning sto ferdig i 1956, flyttet Kofstad laboratoriet dit. Hauffe vendte etter et par år ved SI tilbake til Vest-Tyskland, hvor han senere ble dømt for spionasje for Øst-Tyskland.

I 1964 tok Per Kofstad dr.philos-graden på en undersøkelse av reaksjonen mellom oksygen og metallene titan og tantal ved høy temperatur. Særlig titan hadde man trodd kunne egne seg for eksempel i flymotorer på grunn av lett vekt og høyt smeltepunkt. Kofstad viste at noen titanlegeringer egnet seg til det.

Kofstad var leder for gruppen for høytemperaturmaterialer på SI. I perioden 1968–1974 var han forskningssjef for kjemiseksjonen på SI hvor gruppen inngikk, og i 1975 etterfulgte han Haakon Haraldsen og ble professor i uorganisk kjemi ved UiO. Han skrev en lærebok i uorganisk kjemi som har kommet i tre utgaver.

Han var instituttbestyrer ved Kjemisk institutt i 1977–1979. Han ble også valgt til prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Kofstad brant for etablering av et Senter for materialforskning ved universitetet. Senteret ble etablert i Forskningsparken i 1990, og han ble senterets leder med en halv stilling som professor i uorganisk kjemi ved Kjemisk institutt. Nå kunne han konsentrere seg om sin forskning og sine etter hvert mange hovedfags- og doktorgradsstudenter.

Han pensjonerte seg på grunn av sykdom i 1995, og i 1997 døde han av kreft, bare 67 år gammel. Han ble etterfulgt av en av sine studenter, Truls Nordby.

• Per Kofstad i Norsk biografisk leksikon

• Per Kofstad: Uorganisk kjemi: – en innføring i grunnstoffenes kjemi. TANO 3. utg. (1993). Tilgjengelig digitalisert på Nasjonalbiblioteket.
• Per Kofstad: Kjemiske reaksjoner og energiforandringer – en innføring i kjemisk termodynmikk. TANO (1993). Tilgjengelig digitalisert på Nasjonalbiblioteket.