Per Jansen

Per Jansen var en norsk skuespiller, utdannet ved Statens Teaterhøgskole.

Han hadde sin scenedebut i 1966 på Det Norske Teatret, hvor han var ansatt i 1965–1967. Jansen arbeidet ved Oslo Nye Teater i 1967–1971 og 1980–1985, Hålogaland Teater i 1971–1976, Fjernsynsteatret i 1976–1979, Trøndelag Teater i 1979–1980 og ved Nationaltheatret fra 1985 til pensjonsalder. Han mottok Per Aabels ærespris i 1991.

Jansens første betydelige rolle var som Osvald i Henrik Ibsenes Gengangere ved Riksteatret i 1969. Til hans viktigste roller ved Nationaltheatret hører rollen som Vladimir i Samuel Becketts Mens vi venter på Godot (1986), soloforestillingen Kontrabassen av Patrick Süskind (1988), den revolusjonære Valentin i Manuel Puigs Edderkoppkvinnens kyss (1990), tittelrollen i John Bartons oppsetning av Peer Gynt (1990) og flere store Shakespeare-roller, blant dem Edgar i Kong Lear (1989) og Falstaff i De lystige koner i Windsor (1995). Han spilte rollen som Henrik Ibsen i Niels Fredrik Dahls skuespill Henrik og Emilie på Riksteatret i 2006.

Til hans mange filmroller hører hovedroller i Balladen om mestertyven Ole Høiland (1970), Kjærleikens ferjereiser (1979), Piratene (1983), Hud (1986) og Sigurd Drakedreper (1989), ved siden av rollen som vestlandsbonden i TV-serien Vestavind (1994–1995).

Per Jansen er far til skuespiller Ine Jansen.