Pegida, kort for Patriotische Europäer gegen die Islamisierung des Abendlandes (Patriotiske europeere mot islamisering av Vesten), er en anti-islamsk populistisk politisk bevegelse. Pegida hadde sitt opphav i den tyske byen Dresden oktober 2014, men har siden fått avleggere i flere tyske byer og i andre europeiske land. 12. januar 2015 ble den første Pegida-demonstrasjonen i Oslo arrangert.

Pegida fremstiller seg selv som en humanistisk protestbevegelse mot muslimsk innvandring og påvirkning fra islam, og har kommet med kraftig kritikk av innvandringspolitikken i flere europeiske land. Bevegelsen tegner seg inn i en lengre rekke av grupper som har mobilisert på anti-islamsk grunnlag i Europa det siste tiåret, og har revitalisert disse miljøene i Vest-Europa.

Pegida ble opprettet i den østtyske byen Dresden oktober 2014. Hovedmannen bak den første demonstrasjonen var Lutz Bachmann. Til tross for store kontroverser, der han blant annet trakk seg tilbake fra offentligheten for en kort periode, har Bachmann fortsatt å fungere som en ledende skikkelse for Pegida både i Tyskland og internasjonalt.

Den første demonstrasjonen 20. oktober 2014 trakk omtrent 350 personer, deretter økte antallet deltakere gradvis utover høsten. Den største demonstrasjonen ble avholdt mandag 5. januar 2015, da anslagsvis 18 000-25 000 deltok i Dresden. Pegidas marsjer fikk stor oppmerksomhet i tysk og europeisk presse fra slutten av desember 2014, og kort tid etter spredte liknende demonstrasjoner seg til flere tyske byer. Innen januar hadde anti-islamske aktivister opprettet avleggere i andre europeiske land. Grupper som bærer navnet Pegida hadde pr juni 2015 marsjert gjennom byer i England, Belgia, Norge, Danmark, Sverige og Slovakia.  

I Dresden har Pegida avholdt demonstrasjoner regelmessig siden begynnelsen, selv om antallet deltakere har sunket betraktelig (om lag 1 000 deltakere juni 2015). Andre steder har demonstrasjonene vært mer sporadiske, med en oppslutning på mellom 200-400 i de største mønstringene.

I Norge tok Max Hermansen initiativ til den første Pegida-markeringen, arrangert i Oslo 12. januar 2015. Grupper som har brukt navnet Pegida har siden avholdt 19 markeringer mellom januar og juni 2015 i til sammen syv byer; Oslo, Kristiansand, Tønsberg, Haugesund, Stavanger, Fredrikstad og Stjørdal. Folk fra Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og Norwegian Defence League stått bak flere av markeringene.

Tall fra Tyskland viser at deltakerne på de forskjellige marsjene i overveiende grad har vært menn, ellers skiller ikke deltakere seg nevneverdig fra storsamfunnet når det gjelder utdannelse eller alderssammensetning.

Pegida kan karakteriseres som både anti-islamsk og populistisk. Budskapet er basert på to hovedelementer; motstand mot islam, muslimske skikker og innvandring fra muslimske land, samt en motstand mot den etablerte politiske eliten. Islam og muslimer utgjør den ytre trusselen i deres fiendebilde, mens den politiske eliten utgjør den indre. Pegida fremstiller seg selv som forkjempere for folkets røst, som de mener står i motsetning til de etablerte politiske partiene, media og akademia.

Det populistiske elementet har vært bærende fra begynnelsen, da den tyske moderorganisasjonen begynte å anvende slagordet «Wir sind das Volk» – vi er folket. Dette slagordet ble sist brukt under de store folkeprotestene mot det det østtyske regimet i DDR i 1989, og har derfor sterke emosjonelle konnotasjoner. Alle avleggerne i de ulike landene har fulgt opp med å bruke lignende retorikk.

Ved inngangen til juni 2015 var det omlag 200 ulike Pegida-grupper på nett – fra transnasjonale samarbeidsgrupper til lokale aktivistgrupper i hele Vest-Europa [1]. Gruppene har til sammen flere hundre tusen følgere på Facebook, som er den primære kanalen for Pegida og andre anti-islamske grupper for å spre sitt budskap, og mobilisere til gateaksjoner. Den opprinnelige Pegida-gruppen på Facebook hadde 157 000 følgere innen utgangen av juni, mens de større nasjonale gruppene lå på mellom 4 000-12 000 følgere. 

Pegida er en del av en større anti-islamsk bevegelse målbåret av grupper som Stopp Islamiseringen av Norge, English Defence League fra England og Identitaire med opphav i Frankrike.

Innenfor partipolitikken finner vi klare overlapp med ideer og tanker forfektet av høyrepopulistiske – og radikale partier som franske Front National. I Norge kom det innledningsvis støtte til Max Hermansen –og hans rett til å ytre seg – fra blant annet tidligere partileder i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen [2]. Støtten fra høyrepopulistiske partier har ikke vært unison.

Pegida har blitt møtt med motdemonstrasjoner i alle land de har vært aktive, samt enkelte land hvor de ikke har klart å mønstre til gatedemonstrasjoner. I flere tilfeller har antallet motdemonstranter vært langt høyere enn antallet Pegida-tilhengere. Kreftene som har samlet seg mot Pegida har bestått av aktører fra den autonome venstresiden, anti-rasistiske organisasjoner, så vel som kirkeledere og politikere fra sentrum-venstre.  

Pegida har blitt møtt med skarp avvising av alle etablerte tyske parti. Den gjennomgående tilnærmingen har vært å anklage Pegida for rasisme. I Tyskland gikk forbundskansler Angela Merkel hardt ut mot Pegida i sin nyttårstale i 2014, da hun anklaget dem for å spre hat. I ettertid ble dette fulgt opp gjennom ulike mottiltak, som når lysene ble slått av langs ruten Pegida skulle marsjere i Köln 5. januar 2015.

Det finnes likevel undersøkelser som kan tyde på en større støtte til Pegida blant befolkningen. I en representativ spørreundersøkelse gjennomført av Forsa Institut 18. desember 2014, sa 13 % av de spurte at de ville delta desom Pegida mønstret i deres by [3].

  1. Forskning.no 15.07.2015. Pegida marsjerer fortsatt gjennom Vest-Europa
  2. VG 17.02.1015: Carl I. Hagen: - Norge «snikislamifiseres», Dagbladet 18.02.2015: Hagen får Frp-støtte for omfavnelsen av Pegida-leder
  3. Stern 01.01.2015: 13 Prozent der Deutschen würden für Pegida marschieren

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.