Pegida

Demonstrasjon i Dresden 25. januar 2015.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Pegida er en anti-islamsk populistisk politisk bevegelse som var mest aktiv i Tyskland på midten av 2010-tallet. Pegida ble stiftet i den tyske byen Dresden i 2014, men fikk siden avleggere i flere tyske byer og i andre europeiske land, inkludert Norge.

Faktaboks

Også kjent som

Patriotische Europäer gegen die Islamisierung des Abendlandes («Patriotiske europeere mot islamisering av Vesten»)

Pegida fremstiller seg selv som en humanistisk protestbevegelse mot muslimsk innvandring og påvirkning fra islam, og har kommet med kraftig kritikk av innvandringspolitikken i flere europeiske land. Bevegelsen ble toneangivende i anti-islamske ofte høyreekstreme protester i Europa under flyktningkrisen i 2015.

Organisering

Pegida ble opprettet i den østtyske byen Dresden i oktober 2014. Hovedmannen bak den første demonstrasjonen var Lutz Bachmann. Pegidas marsjer fikk stor oppmerksomhet i tysk og europeisk presse fra slutten av desember 2014, og kort tid etter spredte liknende demonstrasjoner seg til flere tyske byer. Innen januar hadde anti-islamske aktivister opprettet avleggere i andre europeiske land. Grupper som bærer navnet Pegida har marsjert gjennom byer i Danmark, England, Belgia, Norge, Sverige og Slovakia på midten av 2010-tallet.

I Dresden avholdt Pegida demonstrasjoner regelmessig mellom 2014 og 2016, og sporadisk i årene etter. Den største demonstrasjonen ble avholdt mandag 5. januar 2015, da anslagsvis 18 000–25 000 personer deltok. Andre steder var demonstrasjonene mer sporadiske, med en oppslutning på mellom 200–400 personer i de største mønstringene utenfor Tyskland.

I Norge tok læreren Max Hermansen initiativ til den første Pegida-markeringen, arrangert i Oslo 12. januar 2015. Grupper som har brukt navnet Pegida har siden avholdt dusinvis av demonstrasjoner i blant annet Oslo, Kristiansand, Tønsberg, Haugesund, Stavanger, Fredrikstad og Stjørdal. Folk fra Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og Norwegian Defence League stått bak flere av markeringene.

Tall fra Tyskland viser at deltakerne på de forskjellige marsjene i overveiende grad har vært menn, ellers skiller ikke deltakere seg nevneverdig fra storsamfunnet når det gjelder utdannelse eller alderssammensetning.

Politisk grunnlag

Pegida har blitt karakterisert som både anti-islamsk og populistisk. Budskapet er basert på to hovedelementer; motstand mot islam, muslimske skikker og innvandring fra muslimske land, samt en motstand mot den etablerte politiske eliten. Islam og muslimer utgjør den ytre trusselen i deres fiendebilde, mens den politiske eliten utgjør den indre. Pegida fremstiller seg selv som forkjempere for folkets røst, som de mener står i motsetning til de etablerte politiske partiene, media og akademia.

Det populistiske elementet var klart fra begynnelsen av, da den tyske moderorganisasjonen begynte å anvende slagordet «Wir sind das Volk» – vi er folket. Dette slagordet ble sist brukt under de store folkeprotestene mot det det østtyske regimet i DDR i 1989, og hadde derfor sterke emosjonelle konnotasjoner for befolkningen i tidligere Øst-Tyskland. Alle avleggerne i ulike land har brukt lignende retorikk.

Pegida på nett

Gruppen fikk stor innflytelse blant annet på grunn av sin aktive bruk av nye massemediametoder. Hundrevis av Pegida-grupper på nett spredde deres budskap – fra transnasjonale samarbeidsgrupper til lokale aktivistgrupper over hele Vest-Europa. Gruppene hadde på det meste hundretusenvis av følgere på Facebook, som var den primære kanalen Pegida brukte for å spre sitt budskap og mobilisere til gateaksjoner.

Koblinger til andre grupper

Pegida er en del av en større anti-islamsk bevegelse bestående av grupper som Stopp Islamiseringen av Norge, English Defence League fra England og Identitaire med opphav i Frankrike.

Innenfor partipolitikken finner vi klare overlapp med ideer og tanker forfektet av høyrepopulistiske og høyreradikale partier som franske Front National. I Norge kom det innledningsvis støtte til Max Hermansen – og hans rett til å ytre seg – fra blant andre tidligere partileder i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen. Støtten fra høyrepopulistiske partier har ikke vært unison.

Politisk motstand

Pegida har blitt møtt med motdemonstrasjoner i alle land de har vært aktive, samt enkelte land hvor de ikke har klart å mønstre til gatedemonstrasjoner. I mange tilfeller har antallet motdemonstranter vært langt høyere enn antallet Pegida-tilhengere. Kreftene som har samlet seg mot Pegida har bestått av aktører fra den autonome venstresiden, antirasistiske organisasjoner, så vel som kirkeledere og politikere fra sentrum-venstre.

Pegida har blitt møtt med skarp avvising av alle etablerte tyske partier, som peker på Pegidas rasisme. I Tyskland gikk forbundskansler Angela Merkel hardt ut mot Pegida i sin nyttårstale i 2014, da hun anklaget dem for å spre hat. Blant den tyske befolkningen fikk organisasjonen en viss støtte i begynnelsen. I en spørreundersøkelse gjennomført av Forsa Institut 18. desember 2014, sa 13 prosent av de spurte at de ville delta dersom Pegida mønstret i deres by. Gruppens største massemønstringer var i begynnelsen av 2015, men i årene etter sank antallet deltakere relativt raskt, blant annet på grunn av vedvarende skandaler rundt organisasjonen og dens ledere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg