Pedro Sanchez

Pedro Sánchez fullførte grunnskole- og videregåendeopplæring i Madrid, samtidig som han spilte basketball for Club de Baloncesto Estudiantes frem til han fylte 21 år. I 1990 begynte han å studere ved Real Centro Universitario de El Escorial – som er en privat utdanningsinstitusjon tilknyttet Complutense-universitetet – for å ta en grad i økonomi og forretningsvitenskap. Han ble uteksaminert i 1995. I løpet av studietiden meldte Sánchez seg inn i PSOE etter dets valgseier i 1993.

I 1996 startet han på sin militærtjeneste i Cáceres som han fullførte etter å ha vært utstasjonert i Madrid. Sánchez markerte seg som flittig og hardtarbeidende i sin unge karriere, og allerede i 1997 og 1998 tok han mastergrad i økonomisk politikk fra Brussel og gjennomførte et lederprogram for offentlige ledelse ved Universitetet i Navarra.

I november 2012 tok han doktorgrad i økonomi og virksomhet med avhandlingen «Innovasjon i Spansk økonomisk diplomati: En analyse av offentlig sektor (2000–2012)». Dette muliggjorde at han kunne jobbe som førsteamanuensis i økonomi ved fakultetet for juridiske og forretningsvitenskapelige studier ved universitetet Camilo José Cela mellom 2008–2013.

Han giftet seg med María Begoña Gómez Fernández i 2006, og har to døtre.

Pedro Sánchez fikk sitt første ordentlige møte med politikk i 1998 da han jobbet som rådgiver for den spanske sosialisten Bárbara Dürhkop. Like etter dette jobbet han for FNs representant i Bosnia, Carlos Westendorp, under Kosovokrigen i årene 1998–1999.

I 2003 ble Sánchez satt på sosialistenes lister under lokalvalget i Madrid. Han kom inn i 2004, da som erstatter for Elena Arnedo. Han markerte seg fort og opparbeidet seg en viktig rolle i sosialistenes politiske apparat i regionen.

Ved kommunevalget i 2007 ble Sánchez gjenvalgt, og han jobbet politisk med ansvarsområder tilknyttet økonomi, urbanisering og bolig. I 2009 arbeidet han som sosialistenes talsperson i komiteen for territoriell politikk, og han var også medlem av den utenrikspolitiske komiteen.

I 2010 ble han fremhevet av avisen El País som en politisk åpenbaring for sosialistene i kongressen, og dette gjorde at han lanserte sitt kandidatur for å kjempe om lederskapet av PSOEs gren i Madrid. Dette valget tapte han i 2011, og like etter mistet han også plassen i kongressen. PSOE evnet på dette tidspunktet bare å vinne ti seter, mens Sánchez stod på ellevte plass på valglistene.

I 2013 vendte han nok engang tilbake til kongressen. Like etter ble han gitt ansvaret som en av koordinatorene for PSOEs årlige konferanse, og på samme tidspunkt ble det lansert en prosess for å posisjonere Sánchez i kampen om sosialistenes lederverv som generalsekretær. Kampanjen tiltok i styrke igjennom 2014, og ble mer omfattende med PSOEs valgnederlag i forbindelse med valg til Europaparlamentet samme år, som førte til at partiets daværende generalsekretær Alfredo Pérez Rubalcaba trakk seg.

13. juli 2014 mottok Sánchez 49 prosent av stemmene i PSOEs ledervalg, og han ble offisielt annonsert som partiets leder 27 juli.

Kort tid etter at Sánchez overtok lederskapet i PSOE, lanserte han en omfattende kampanje for å styrke samholdet internt i partiet, og øke velgernes tillit, som på dette tidspunktet også så til det nystiftede politiske partiet Podemos. For å gjøre seg kjent hos velgerne reiste Sánchez rundt til en rekke spanske mediehus for å nå ut til flest mulig deler av befolkningen.

I hans første regjeringsvalg 20. desember 2015 oppnådde partiet 90 seter i kongressen, og ble med det Spanias andre største parti. I etterkant av dette valget evnet hverken Folkepartiet (PP) eller PSOE å samle nok stemmer for å etablere en regjering, noe som gjorde at det ble avholdt enda ett valg 26. juni 2016. Da gjorde PSOE ett enda dårligere valg med 85 seter i kongressen.

28. september 2016 annonserte en blokk på 17 medlemmer at de trakk seg fra eksekutivkomiteen i PSOE. Et slikt signal på manglende tillit gjorde at Sánchez også valgte å trekke seg. 29. oktober 2016 valgte Sánchez også å frasi seg plassen som medlem av kongressen. Etter disse nederlagene reiste han rundt i Spania for å møte lokalpolitikere og medlemmer av partiet for å samle støtte til et nytt forsøk på å vinne lederskapet i partiet.

I 2017 ble Sánchez gjenvalgt som generalsekretær i PSOE med mer enn 50 prosent av stemmene. Noe av det første partiet gjorde, var å støtte det konservative Folkepartiets (PP) politikk for å stagge Catalonias forsøk på å løsrive seg fra Spania.

Det påfølgende året ble Folkepartiet (PP) og en rekke av dets politikere dømt i en korrupsjonssak kjent som «Caso Gürtel», hvor det ble felt dommer på totalt 351 år til 29 av de tiltalte. Spanias daværende statsminister Mariano Rajoy ble innkalt som vitne i samme sak, og hans troverdighet ble sterkt svekket. Dette gjorde at PSOE fikk presentert et mistillitsforslag mot PP i kongressen 25. mai 2018, og Sánchez ble lansert som ny statsministerkandidat. Han ble valgt med 180 stemmer for og 169 imot.

Pedro Sánchez overtok makten 1. juni 2018, og utnevnte 17 ministre til sin første regjering. Sánchez markerte seg som nyvalgt statsminister ved å bli den første statslederen i spansk historie til å gjennomføre eden uten å sverge til det katolske korset, og dermed for alvor markere seg som en sekulær leder. Ved innsettelsen annonserte han også sin intensjon om å ikke holde nyvalg før juni 2020, som ville være utløpet av daværende statsministerperiode.

I løpet av Sánchez' første periode som statsminister ble det vedtatt en rekke lover innenfor en rekke områder som:

• Spanias historiske minne: Dette innebar å forsterke anerkjennelsen av ofre etter Den spanske borgerkrigen og diktatur, samt styrke deres rettigheter. Diktatoren Fransisco Franco ble også gravd opp fra sitt mausoleum «de Falnes Dal» og overført til en privat familiegrav.
• Innvandring: Regjeringen definerte innvandringspolitikk ut fra et humanitært perspektiv, og valgte blant annet å ta imot «båtflyktninger» for å avverge en større krise i Middelhavet. Dette gjorde Spania til den største porten for afrikansk migrasjon. Se Flyktningkrisen i Middelhavet.
• Økning av minstelønn: PSOE økte landets minstelønn med 22,3 prosent i 2019, tilsvarende 164 euro i måneden, og dette medførte en økning til 900 euro i måneden.

Det ble annonsert nytt regjeringsvalg 28. april 2019, men ingen av alternativene evnet å stable på plass en styringsdyktig regjering. Det ble derfor avholdt enda et nytt valg 10. november 2019, og da ble PSOE det største partiet med 28 prosent av stemmene og totalt 120 seter i kongressen.

Pedro Sánchez ble sverget inn som statsminister for andre gang i januar 2020 etter å ha inngått en avtale med partiet Unidas Podemos om en koalisjonsregjering, noe som gjorde at de mottok 167 stemmer for og 165 mot. Dette var første gang i det spanske demokratiets historie at Spania fikk en koalisjonsregjering.

I løpet av denne andre perioden til Sánchez som statsminister ble politikken påvirket av koronapandemien. Landet innførte omfattende nedstengning, og kompenserende økonomisk politikk til fordel for folk og bedrifter.

Spania ble også i denne perioden det syvende landet i verden til å legalisere dødshjelp (eutanasi). Det vil si at man valgte å lovliggjøre assistert dødshjelp til et individ som er rammet av alvorlig, uhelbredelig og kronisk sykdom, i samråd med en lege.

Regjeringen økte også minstelønnen ytterligere til 1080 euro i februar 2023.

Sosialistene gikk på et stort valgnederlag i de regionale valgene 28. mai 2023 til fordel for høyresiden, og spesielt det konservative Folkepartiet (PP). Som en konsekvens valgte Sánchez og PSOE å fremskynde landets regjeringsvalg fra desember til juli samme år. Nok engang vant høyresiden og PP, som oppnådde 137 seter mot PSOEs 121. Allikevel evnet ikke Folkepartiet å etablere en regjering ettersom det høyreradikale Vox gikk sterkt tilbake og tapte 19 seter.

I november 2023 annonserte Sánchez at han hadde inngått avtaler med totalt åtte partier i kongressen (Sumar, ERC, EH Bildu, PNV, BNG, Junts Per Catalunya og CC) for å få støtte for venstresidens regjeringsalternativ. Avtalen med Junts Per Catalunya skapte store protester over hele Spania. Dette innebar å gi amnesti til katalanske separatister for deres aktivitet de siste ti årene. Dette gjorde at Sánchez' regjeringsalternativ oppnådde 179 stemmer 16. november.

Sánchez' tredje regjering er nok en gang en koalisjon, som denne gang består av PSOE og Sumar.

• PSOE
• Spanias samtidshistorie