Peder Sæther var en norsk emigrant, bankier og filantrop, betraktet som en av Amerikas viktigste finansielle skikkelser i det 18. århundret og som foregangsmann i byggingen av det moderne California. Peder Sather Center for Advanced Study ved Berkeley er oppkalt etter ham. 

Sæther ble født i Sør-Odal som den yngste av gårdbruker Peder Larsen og hustru Mari Kristoffersdatters seks barn. Han forlot hjembygda og tok arbeid som handelsbetjent i Christiania før han i 1832 emigrerte til New York. Der tjente Peder, fra nå med etternavnet Sather, i et herskapshus og drev som pengeveksler. I 1835 giftet han seg med kjøpmannsdatteren Sarah Thompson, som han fikk fem barn med.

Etter en tid som fullmektig i banken Farrar & Co. overtok han driften av denne. I 1845 lot han Edward Church bli partner, og dermed var Sather & Church et varig faktum.

Francis Drexel var den gang Amerikas fremste bankier, og under gullrushet tilbød han Sather kapital til å etablere bank for i San Francisco. Dette skjedde i 1851 under navnet Drexel, Sather & Church. Kort tid før hadde Henry Wells og William Fargo, Sathers kolleger fra New York, startet Wells Fargo. Disse to bankene var de eneste som overlevde århundret i San Francisco.  

I følge kontrakten trakk Drexel seg snart ut, og da Church brått døde, stod Sather som eneeier av et ekspansivt finanshus.

I 1865 var Sæther blant Californias rikeste, og kjent som filantrop og talsmann for barns og svartes rettigheter. Etter borgerkrigen arbeidet Sather for å skaffe frigitte slaver arbeid, skolegang og bolig. Sather gikk også inn for gratis barnehage til enslige mødre, offentlig utdanning og økte skatter.

Da California fikk sitt første og altså offentlige universitet i Berkeley i 1868, var Sather blant grunnleggerne. I dag er University of California, Berkeley ett av verdens fremste. På campus er Sather erindret med Sather Tower, en nitti meter høy kampanile, og med Sather Gate, hovedinngangen til campus. I tillegg finnes to Sather-professorater, ett i litteratur og ett i historie. Alt er finansiert av Peder Sathers formue, etter initiativ fra Jane Krom Read, en kjent kvinnesakskvinne som skulle bli hans andre kone etter at Sarah døde i 1881. Før Peder Sather selv døde i 1886, fikk han og Jane fire gode år sammen. Som enke ga Jane Sather store deler av sin manns formue til det universitetet han var med på å etablere.  

I dag blir Peder Sather betraktet som en av Amerikas viktigste finansielle skikkelser i det 18. århundret og som foregangsmann i byggingen av det moderne California.

  • Karin Sveen: Mannen i Montgomery Street. Portrett av en norsk emigrant. Oktober Forlag, Oslo 2011.
  • Karin Sveen: The Immigrant and the University. Peder Sather and Gold Rush California. University of California Press, Berkeley, Los Angeles og London 2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.