Peder Claussøn (Friis), født i Egersund, norsk geistlig og humanist, ble 1566 prest i Sør-Audnedal etter faren, Claus Friis, og kort tid etter prost i Lister prosti, senere kannik i Stavanger og kapitlets viseformann. Arbeidet for å utbre og trygge den lutherske lære og var en god medhjelper for biskop Jørgen Erikssøn. Mest kjent som topografisk-historisk forfatter og sagaoversetter. Av lagmann Jon Simonssøn, som kjente så vel islandsk som norsk språk, fikk han innføring i oldtidsstudiet. En samling retterbøter og en fortreffelig oversettelse av landsloven vitner om hans juridiske interesse. Hans hovedarbeid er oversettelsen av Snorres Heimskringla, som han etter oppdrag fra stattholderen, Aksel Gyldenstierne, tok fatt på 1599. Den ble trykt 1633 under tittelen Norske Kongers Chronica. I bearbeidet form utkom den på nytt 1757 og fikk stor betydning for den nasjonale renessanse i Schøning-tiden.

Også hans annet hovedverk er et pionerarbeid som ble høyt verdsatt på 1700-tallet. I avhandlingen om Diur, Fiske, Fugle og Træer udi Norge (1599) og i den omfattende Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Bescriffuelse (skrevet 1613, utgitt 1632) har han fortalt mangt av interesse om natur og folkeliv i Norge på hans tid. Stilen i hans arbeider er djerv og konkret. Med ham begynner 1600-tallets livskraftige renessanse i norsk litteratur. Samlede skrifter ble utgitt 1881 ved G. Storm. Et monument, utført av G. Vigeland (1937), står utenfor Valle kirke i Sør-Audnedal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.