Pavel Krusanov, russisk prosaforfatter, utdannet biolog og geograf, med bakgrunn i Leningrads rockemiljø på 1980-tallet. Krusanov hører til de såkalte Petersburgfundamentalistene og kombinerer en neoimperialistisk visjon med en radikal antiamerikansk innstilling. Hans fremstilling av nasjonale myter i romanform er et viktig bidrag for å forstå den komplekse imperiebevisstheten i dagens Russland.

Krusanov er best kjent for sin romantrilogi fra 2000-tallet, Engelens bitt (Ukus angela, 2000), Bom-bom (Bom-bom 2002) og Det amerikanske hullet (Amerikanskaja dyrka, 2005). Engelens bitt forteller historien til Ivan Nekitaev, som blir imperator i et russisk storrike som omfatter store deler av området rundt Svartehavet, inkludert Istanbul, det gamle Konstantinopel. Nekitaev blir unnfanget i en grotesk samleiescene mellom hans døende russiske far og hans kinesiske mor. Nekitaevs kinesiske opphav og hans eget navn (ordrett: «ikke-Kina») peker mot den eurasiske dimensjon i Krusanovs imperievisjon, samtidig som den russiske uavhengigheten understrekes. Krusanov maler med bred pensel og skildrer i et utmeislet språk et russisk imperium som truer, og blir truet, av både ytre og indre fiender.

Krusanov bruker ofte kontrafaktiske grep i romanene sine: Han eksperimenter med alternative utfall av historiske forløp og lar mennesker i sin omkrets, døde eller levende, gjenoppstå som litterære figurer.

Krusanov har vært finalist til flere av Russlands store litteraturpriser, blant annet Nasjonal bestselger-prisen.

 

  • Der kransen ikke kan ligge (Gde venku ne letsj, 1990)
  • Jeg danser alene (Odna tantsuju, 1992)
  • Engelens bitt (Ukus angela, 2000)
  • Den indre natten (Notsj vnutri 2000, revidert versjon av debutromanen Der kransen ikke kan ligge)
  • Bom-bom (Bom-bom, 2002)
  • En annen vind (Drugoj veter, 2002)
  • Det amerikanske hullet (Amerikanskaja dyrka, 2005)
  • Det døde språket (Mjortvyj jazyk, 2009)
  • Den hvite kråken (Voron belyj, 2012)
  • Hodets tsar: fortellinger (Tsar golovy: fortellinger, 2014)
  • Audun Mørch, «Pavel Krusanov: den bevisste mytemakeren», Vinduet 1/2016, s. 56–67.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.