Faktaboks

Pavel Krusanov
Uttale

Kru'sanov

Født
14. august 1961, Leningrad

Pavel Krusanov er en russisk prosaforfatter.

Krusanov er utdannet biolog og geograf, med bakgrunn i Leningrads rockemiljø på 1980-tallet. Han hører til de såkalte Petersburgfundamentalistene og kombinerer en neoimperialistisk visjon med en radikal antiamerikansk innstilling. Hans fremstilling av nasjonale myter i romanform er et viktig bidrag for å forstå den komplekse imperiebevisstheten i dagens Russland.

Krusanov er best kjent for sin romantrilogi fra 2000-tallet, Engelens bitt (Ukus angela, 2000), Bom-bom (Bom-bom 2002) og Det amerikanske hullet (Amerikanskaja dyrka, 2005). Engelens bitt forteller historien til Ivan Nekitaev, som blir hersker i et russisk imperium som omfatter store deler av området rundt Svartehavet, inkludert Istanbul, det gamle Konstantinopel. Nekitaev blir unnfanget i en grotesk samleiescene mellom hans døende russiske far og hans kinesiske mor. Nekitaevs kinesiske opphav og hans eget navn (ordrett: «ikke-Kina») peker mot den eurasiske dimensjon i Krusanovs imperievisjon, samtidig som den russiske uavhengigheten understrekes. Krusanov maler med bred pensel og skildrer i et utmeislet språk et russisk imperium som truer, og blir truet, av både ytre og indre fiender.

Krusanov bruker ofte kontrafaktiske grep i romanene sine: Han eksperimenter med alternative utfall av historiske forløp og lar mennesker i sin omkrets, døde eller levende, gjenoppstå som litterære figurer.

Krusanov har vært finalist til flere av Russlands store litteraturpriser, blant annet Nasjonal bestselger-prisen.

Utvalgte verker

  • Der kransen ikke kan ligge (Gde venku ne letsj, 1990)
  • Jeg danser alene (Odna tantsuju, 1992)
  • Engelens bitt (Ukus angela, 2000)
  • Den indre natten (Notsj vnutri 2000, revidert versjon av debutromanen Der kransen ikke kan ligge)
  • Bom-bom (Bom-bom, 2002)
  • En annen vind (Drugoj veter, 2002)
  • Det amerikanske hullet (Amerikanskaja dyrka, 2005)
  • Det døde språket (Mjortvyj jazyk, 2009)
  • Den hvite kråken (Voron belyj, 2012)
  • Hodets tsar: fortellinger (Tsar golovy: fortellinger, 2014)
  • Jerndamp (Zjeleznyj par, 2016)
  • Jasnoslysjasjtsjij (Den lydhøre, 2019)
  • Golubi (Duene, 2020)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Audun Mørch, «Pavel Krusanov: den bevisste mytemakeren», Vinduet 1/2016, s. 56–67.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg