Faktaboks

Paul von Klenau
Født
11. februar 1883, København, Danmark
Død
31. august 1946, København, Danmark

Paul von Klenau var en dansk komponist og dirigent som i hovedsak virket i Tyskland og Østerrike samt England. Han komponerte verk i de fleste sjangre. Operaene ble lagt særlig merke til, og ble oppført av berømte dirigenter som Bruno Walter og Wilhelm Furtwängler.

Selv om han for størstedelen virket i Tyskland og Østerrike, så tilbragte Klenau somrene i Danmark. Da var han aktiv i det danske musikklivet og tok initiativet til Dansk Filharmonisk Selskab og dets orkesterkonserter. Som dirigent introduserte han verk av Debussy, Ravel, Scriabin, Schönberg og Delius i Danmark. Klenau ble en nær venn av komponistene Alban Berg og Frederick Delius. I alle hans verk kan man spore stilistiske elementer fra de fleste av de nevnte komponistene.

I Tyskland og Østerrike bestod Klenaus omgangskrets foruten Alban Berg av kulturpersonligheter som Rainer Maria Rilke, Wilhelm Furtwängler, Albert Schweitzer, Richard Strauss, Hans Pfitzner, Arnold Schönberg og Alma Mahler.

Ettersom Klenau virket i første halvdel av 1900-tallet – med både romantiske og ultramoderne uttrykk i både en nasjonalsosialistisk sammenheng og et Carl Nielsen-orientert dansk musikkliv – har Klenaus forhold til nazismen blitt diskutert. Det er på den ene siden pekt på at Klenau ikke var nazist i politisk forstand – han var ikke medlem av nazistpartiet og signerte aldri sine brev med «Heil Hitler». På den andre siden fantes det en klar og tydelig gjensidig opportunistisk holdning mellom Klenau og det nazistiske regimet både før og under andre verdenskrig. Tatt i betraktning av det estetiske kvalitetsstempel som hans verk utvilsomt har, er det grunn til å reise spørsmålet om ikke Klenaus musikk nå burde vurderes bare på sine egne estetiske premisser.

Estetikk

Klenaus komposisjoner kan i hovedsak deles i to deler. Den første inneholder fire store symfonier, og viser et variert stilistisk uttrykk. Andre del inneholder musikkdramaer og et musikalsk stilbrudd hvor han tok i bruk tolvtoneteknikken.

De første symfoniene

I symfoni nr. 1 i f-moll fra 1908 merker man en tydelig senromantisk påvirkning fra både Anton Bruckner og Richard Strauss der interessen veksler mellom det tematiske og det instrumentale. Partituret viser et enormt orkesterapparat med harper, åtte valthorn, Wagner-tubaer, pipeorgel og et utvidet slagverk. Til tross for det store orkesterapparatet virker ikke verket overdimensjonert. Symfonien har fem satser med en samlet lengde på rundt 40 minutter uten å tape noen proporsjonert likevekt.

I 1911 kom to nye verk, et stort og et mindre. Det større er symfoni nr. 2, det mindre er strykekvartett nr. 1 i e-moll. Kvartetten er som symfoni nr. 1 stilistisk preget av et senromantisk uttrykk både harmonisk og tematisk-melodisk. Selv om harmonikken har et tonalt feste, så beveger modulasjonene seg ofte fjernt fra hovedtoneartene. Tematisk-melodisk finner man mange iørefallende melodivendinger sammen med flere mer brutte og oppstykkede forsøk på temadannelser som ikke får en velavsluttet avrundning. Etter symfoni nr. 2 kom nr. 3 i 1913 og nr. 4, den såkalte «Dante-symfonien», i 1913.

«Francesca da Rimini» – en symfonisk fantasi

I tillegg til Dante-symfonien i 1913 komponerte Klenau også en symfonisk fantasi – «Paolo und Francesca» – dette året. Musikalsk illustrerer den symfoniske fantasien samme emne som Pjotr Tsjajkovskijs «Francesca da Rimini». Klenau har imidlertid ikke samme melodiske oppfinnsomhet som Tsjajkovskij. Instrumentasjonen skaper en slags blasert atmosfære på linje med Sergej Rakhmaninovs «Dødens øy», opus 29, fra 1909.

Et stort verk til tekst av Rainer Maria Rilke

I 1918 fulgte et annet av Klenaus store orkesterverk – «Die Weise von Liebe und Tod des Kornetts Christoph Rilke» til Rainer Maria Rilkes tekst for sopran, baryton, kor og orkester. Musikken ble komponert i 1918, mens instrumentasjonen var ferdig først i 1919.

Rilke ville egentlig ikke ha musikk til denne teksten, men ga Klenau tillatelse. Med tanke på at verket oppstod like etter slutten av første verdenskrig, kan teksten oppfattes som en beretning om en romantisk sjel som dør en temmelig meningsløs død. Klenaus verk er i all hovedsak en stor arie for baryton med kommenterende sopran- og korpartier. Klenau fanger tekstens innhold på en glimrende måte musikalsk. Musikken er i det store og hele tonal, men man legger merke til enkelte partier med kvartharmonikk som resulterer i uklar tonalitet og som peker mot Schönbergs kammersymfoni. Melodikken er svært uttrykksfull med en fraseoppbygning som resulterer i noe som minner om Wagners diffuse kadenser. Instrumentasjonen er praktfull uten å være bastant.

Musikkdrama

Etter den innledende orkesterperioden rundt første verdenskrig skiftet Klenaus interesse over til dramatisk musikk. I perioden 1913–1940, en periode på 27 år, komponerte Klenau syv operaer, åtte om man inkluderer den opera-oratorie-lignende «Sulamith». I tillegg kom to balletter, blant annet balletten «Klein Idas Blumen» i 1916. I 1918 ble den nordisk-mytologiske operaen «Kjartan und Gudrun» oppført, etterfulgt av balletten «Marion» i 1920. I 1926 kom den komiske operaen «Die Lästerschuler» basert på Richard Sheridans (1751–1816) satiriske skuespill «The School for Scandal».

Stilbrudd

I løpet av årene 1933 til 1939 merker man et stilistisk brudd i Klenaus operaer. Bruddet kom i form av tre operaer med tolvtoneteknikk: «Michael Kohlhaas» i 1933, «Rembrandt van Rijn» i 1936 og «Elisabeth von England» oppført i 1941.

Klenau komponerte også tre symfonier omtrent samtidig på denne tiden – symfoni nr. 5, «Triptikon» i 1939, symfoni nr. 6, kalt «Nordische Symphonie» i 1940 og symfoni nr. 7, «Sturmsymphonie» i 1941. En åttende symfoni med tittelen «Im Alten Stil» fulgte i 1942.

Symfoni nr. 9

Det var lenge helt ukjent at det fantes en niende symfoni fra Klenaus hånd. Imidlertid ble det i 2001 funnet en stor privat autografsamling med notemanuskripter, brev, artikler, fotografier og annet arkivmateriale etter Klenau. Flere verk var i manuskriptform, ukjente verk som ikke fantes i Det kongelige biblioteks Klenau-samling. Det største og mest interessante verket i den nye materialsamlingen var en fullstendig niende symfoni komponert årene 1944–1945. Symfonien er en blanding av rekviem og symfoni, hver i fire satser med til sammen åtte satser for stort orkester, fire solister og kor med ukjent latinsk tekst. Verket viser at det handler både om et tradisjonelt rekviem og et rekviem om krigen. I lys av teksten og symfoniens omfattende lengde fremstår verket som en av de største og mest storslagne symfonier overhodet komponert av en dansk komponist. Men uroppførelsen i 2014 fikk en blandet mottagelse. Symfonien ble kritisert for sin eklektiske karakter med en blanding av senromantiske og tolvtonemusikalske elementer.

Klaverkonsert

Omtrent samtidig med arbeidet med den niende symfonien komponerte Klenau et verk som forsterket det senromantiske uttrykket: En klaverkonsert fra 1944. Konserten er i tre satser – «Allegro», «Andante» og «Lebhaft, mit Humor» – og varer 35 minutter. Konserten viser et tradisjonelt romantisk orkesterapparat, men med den romantiske klaverkonsertens store plan. Konserten har Rakhmaninovs og Brahms' klavertekniske utforming av klaverstemmen i tillegg til Klenaus egne spesielle utforminger. Yttersatsene har stor virtuositet og kraft, mens midtsatsen har en avbalansert ro. Tydeligvis har Klenaus mål vært å skape et verk med en indre struktur og konsistens som ligger nærmere Brahms enn Rakhmaninov.

Biografi

Paul von Klenau vokste opp i en overklassefamilie i København. Moren var født Berggren og var i slekt med komponisten Andreas Peter Berggren (1801–1880). Klenau studerte komposisjon med Otto Malling (1848–1915), en elev av Niels W. Gade og Johann Peter Emilius Hartmann. Hos Malling kan Klenau ha fått romantiske impulser fra både Schumann og Brahms, to komponister Malling var påvirket av. I København studerte Klenau fiolin med Fredrik Hilmer som hadde studert med blant andre Joseph Joachim.

Studier i Tyskland

19 år gammel, i 1902, forlot Klenau Danmark for å studere fiolin med Joseph Joachim på Musikkhøyskolen i Berlin, men klarte ikke opptaksprøven. I stedet klarte han opptaksprøven i komposisjon under Max Bruch, lederen for komposisjonsstudiet og professor på høyskolen. Som lærer i fiolin i Berlin fikk Klenau den tsjekkiske fiolinisten Karel Halir, en av Joachims lærere og andrefiolinist i Joachims strykekvartett. Senere fikk Klenau Ludwig Thuille i klaver og musikkteori i München. Studietiden i Berlin ble inngangsporten til en betydelig karriere for Klenau, både som komponist, men ikke minst som dirigent.

Utgivelser og virke som dirigent

I 1912 ble Klenau leder for Bach-selskapet i Frankfurt, men allerede året etter, i 1913, var han dirigent for Freiburg-operaen. I tillegg skaffet han seg et fast bosted i Bayern. Tidlig i karrieren fikk Klenau forlagskontrakt med Universal Edition i Wien og Klenaus verk, spesielt operaene, ble fremført av store dirigenter som Bruno Walter og Wilhelm Furtwängler. Furtwängler fremførte Klenaus nordisk-mytologiske operaen «Kjartan und Gudrun» i Mannheim i 1918. Han virket som dirigent i Freiburg im Breisgau og i Stuttgart der han også studerte komposisjon med Max von Schilling (1868–1933). Årene 1920–1926 dirigerte Klenau Dansk filharmonisk selskabs orkester, et orkester han grunnla i København.

I 1924 ble Klenau kordirigent for Wiener Konzerthausgesellschaft, en institusjon som tok sikte på et bredere publikum enn det tradisjonelle man møter i Wiener Musikverein. I Wien ble Klenau venn med både Arnold Schönberg og Alban Berg og i løpet av 1920-årene ble Klenau forkjemper og talsmann for Schönbergs musikk. I 1923 var Schönberg til stede på en konsert med Schönbergs verk som Klenau dirigerte i Freiburg. Vennskapet med Alban Berg ble dypt og varig noe, som kan sees av den omfattende korrespondansen som er bevart. Klenau var ansatt ved Wiener Konzerthausgesellschaft frem til 1930, de siste seks årene som direktør etter at en ørelidelse i 1931 gjorde en karriere som dirigent umulig.

Tilbake til Danmark

Selv om Klenau flyttet fra Danmark i 1902, beholdt han en bolig i Fredriksberg i København og oppholdt seg der hver sommer. I 1939 flyttet Klenau tilbake til København for godt. Selv om karrieren som dirigent var avsluttet, fortsatte Klenau å komponere frem til sin død i 1946.

Verk i utvalg

Opera

  • «Sulamith (1913)
  • «Kjarten und Gudrun» (1918)
  • «Die Lästerschule» (1925)
  • «Michael Kohlhaas» (1933)
  • «Rembrandt van Rijn» (1936)
  • «Elisabeth von England» (1941)

Ballett

  • «Klein Idas Blumen» (1916)
  • «Marion» (1920)

Symfonier

  • Symfoni nr. 1 i f-moll (1908)
  • Symfoni nr. 2 (1911)
  • Symfoni nr. 3 (1913)
  • Symfoni nr. 4 «Dante-Symphonie» (1913)
  • Symfoni nr. 5 «Triptikon» (1939)
  • Symfoni nr. 6 «Nordische Symphonie» (1940)
  • Symfoni nr. 7 «Die Sturmsymphonie» (1941)
  • Symfoni nr. 8 «Im Alten Stil» (1942)
  • Symfoni nr. 9 (1945)

Orkester

  • «Paolo und Francesca», symfonisk fantasi (1913)
  • «Gespräche mit dem Tod», sangsyklus med orkester (1916)
  • «Jahrmarkt bei London», symfonisk dikt (1922)
  • «Altdeutsche Liedersuite» (1934)
  • «Festsymphonie» (1938)
  • «Musik nach Weisen der Minnesänger»

Konserter

  • Konsert for fiolin og orkester (1922)
  • Konsert for klaver og orkester (1944)

Kor

  • «Die Weise von Liebe und Tod des Kornetts Christoph Rilke», kantate (1918)

Kammermusikk

  • Strykekvartett nr. 1 i e-moll (1911)
  • Strykekvartett nr. 2 (1942)
  • Strykekvartett nr. 3 (1943)

Klaver

  • «9 Pieces» (1915)
  • «3 Stimmungen» (1918)
  • Sonate i f-moll
  • Sonatine i E-dur

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Prieberg, Fred K. (1982). «Musik im NS-Staat». Frankfurt am Main: Fischer. s. 303–306.
  • Krabbe, Niels (2019). «Paul von Klenau’s Ninth Symphony. A case study 1» i «The Routledge Handbook to Music under German Occupation, 1938–1945”. eBook ISBN 9781315230610. 19 sider.
  • Hvidt, Eva (redaktør; 2019). «En musiker oplever den europæiske kultur 1900–1939. Paul von Klenaus efterladte erindringer». Museum Tusculanums Forlag
  • Tange, Esben (2020). «Kunst i skyggen af Ragnarok». PubliMus.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg