Faktaboks

Paul Valéry

Ambroise-Paul-Toussaint-Jules Valéry

Uttale
-rˈi
Født
30. oktober 1871, Sète, Frankrike
Død
20. juli 1945, Paris
Paul Valéry
Foto fra omkring 1925.
Av .

Paul Valéry var en fransk forfatter som debuterte i 1890-årene. Han var påvirket av symbolistene, og spesielt Stéphane Mallarmé, og søkte å nå frem til den «rene poesi». Dette ledet ham til studiet av bevissthetens, og særlig intellektets, muligheter.

Forfatterskap

I Introduction à la méthode de Léonard de Vinci (1895) forsøker Valéry å klarlegge intellektets funksjonsprinsipper. La Soirée avec M. Teste (1896) tolker den erfaring at det rene intellektuelle liv ikke lar seg forlike med praktisk intellektuell virksomhet eller med en forfattergjerning, for ordene er dømt til å bedra tanken.

Etter disse utgivelsene holdt Valéry seg borte fra all forfattervirksomhet til han i 1912, etter oppfordring fra André Gide, samlet noen ungdomsdikt til utgivelse. Han tok opp igjen sin lyriske diktning, skrev La Jeune Parque (1917) og vant berømmelse med Charmes (1922). Fra 1937 innehadde han et professorat i poetikk, opprettet for ham personlig, ved Collège de France i Paris.

Valérys lyrikk er vanskelig tilgjengelig. De tankene som uttrykkes, er ikke villet gåtefulle, men formen sikter mot maksimal konsentrasjon. Versene er klassisk formet, billedrike og melodiøse og ofte preget av sterk sensualitet. Hans mest kjente dikt, Le Cimetière marin (1920), som blant annet har inspirert Fartein Valens Kirkegården ved havet, er en meditasjon over dødens fullkomne fred.

Som kunstfilosof var Valéry blant annet opptatt av at kunsten på sitt beste kunne gi en varig form til livets skiftninger og intenst opplevde øyeblikk. Essayene hans, blant annet hans fremragende analyser av fransk diktning, er samlet i Variété (fem bind, 1924–1944). Han viderefører symbolistenes refleksjon omkring den dikteriske skaperhandlingen, men hans studium av intellektet peker tilbake til rasjonalismen og René Descartes. Analysene kan bli så eksklusive at de nærmer seg nihilismen.

Betydning

Fra 1920-årene og til sin død hadde Valéry stor litterær innflytelse både i og utenfor Frankrike. Som essayist advarte han særlig mot nasjonalistiske og anti-humanistiske tendenser i samtiden. Fra 1970-årene av har det vært ny interesse for hans forfatterskap fordi han i mange henseender foregrep strukturalismens teorier og elementer i moderne matematikk. Særlig har den komplette utgaven av hans «notater», Cahiers i 29 bind (utgitt fra 1961), vist originaliteten og spennvidden i hans tenkning.

På norsk foreligger blant annet et utvalg av Paul Valérys skrifter, oversatt av Carl Joachim Hambro (Essays og aforismer, 1951).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bémol, Maurice: Paul Valéry, 1949
  • Bémol, Maurice: La Méthode critique de Paul Valéry, 1960
  • Berne-Joffroy, André: Valéry, 1960
  • Christensen, Alf: Paul Valéry : En tenker og en dikter, 1952
  • Crow, Christine M.: Paul Valéry and the Poetry of Voice, 1982, isbn 0-521-24182-0
  • Hytier, Jean: La poétique de Valéry, 1953
  • Kluback, William: Paul Valéry : The Search for Intelligence, 1993
  • Sørensen, Hans: La poésie de Paul Valéry, 1944

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg