Paul Valéry, fransk forfatter; debuterte i 1890-årene. Han var påvirket av symbolistene, og spesielt Mallarmé, og søkte å nå frem til den «rene poesi». Dette ledet ham til studiet av bevissthetens, og særlig intellektets, muligheter. I Introduction à la méthode de Léonard de Vinci (1895) forsøker han å klarlegge intellektets funksjonsprinsipper. La Soirée avec M. Teste (1896) tolker den erfaring at det rene intellektuelle liv ikke lar seg forlike med praktisk intellektuell virksomhet eller med en forfattergjerning, for ordene er dømt til å bedra tanken. Etter dette holdt Valéry seg borte fra all forfattervirksomhet til han i 1912, etter oppfordring fra André Gide, samlet noen ungdomsdikt til utgivelse. Han tok opp igjen sin lyriske diktning, skrev La Jeune Parque (1917) og vant berømmelse med Charmes (1922). Fra 1937 innehadde han et professorat i poetikk, opprettet for ham personlig, ved Collège de France.

Valérys lyrikk er vanskelig tilgjengelig. De tanker som uttrykkes, er ikke villet gåtefulle, men formen sikter mot maksimal konsentrasjon. Versene er klassisk formet, billedrike og melodiøse og ofte preget av sterk sensualitet. Hans mest kjente dikt, Le Cimetière marin (1920), som bl.a. har inspirert Fartein Valens Kirkegården ved havet, er en meditasjon over dødens fullkomne fred.

Som kunstfilosof var Valéry bl.a. opptatt av at kunsten på sitt beste kunne gi en varig form til livets skiftninger og intenst opplevde øyeblikk. Essayene hans, bl.a. hans fremragende analyser av fransk diktning, er samlet i Variété (5 bd., 1924–44). Han viderefører symbolistenes refleksjon omkring den dikteriske skaperhandling, men hans studium av intellektet peker tilbake til rasjonalismen (Descartes). Analysene kan bli så eksklusive at de nærmer seg nihilismen. Fra 1920-årene og til sin død hadde Valéry stor litterær innflytelse i og utenfor Frankrike. Som essayist advarte han særlig mot nasjonalistiske og anti-humanistiske tendenser i samtiden. Fra 1970-årene av har det vært ny interesse for hans forfatterskap fordi han i mange henseender foregrep strukturalismens teorier og elementer i moderne matematikk. Særlig har den komplette utgaven av hans «notater», Cahiers (1961–), i 29 bind, vist originaliteten og spennvidden i hans tenkning. På norsk foreligger bl.a. et utvalg av hans skrifter, oversatt av C. Hambro (Essays og aforismer, 1951).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.