Paul Paray

Paray var sønn av billedhuggeren Auguste Paray, som også virket som organist og ledet et lokalt amatørorkester. Sønnen var med i orkesteret fra ung alder.

Paray viste seg begavet og ble pianostudent ved konservatoriet i Paris. I 1911 vant han Roma-prisen for sin kantate Yanitza, inspirert av et albansk folkeeventyr, og fikk bo og studere en tid i Roma.

Paray ble utkalt som soldat ved første verdenskrigs begynnelse i 1914. Han ble tatt til fange og tilbrakte de neste årene i tysk krigsfangenskap. I fangeleiren komponerte han en strykekvartett.

Parays karriere begynte da han i 1919, sammen med musikere fra Lamoureux-orkesteret, var engasjert ved kasinoet på kurstedet Cauterets i Pyreneene. Da han var tilbake i Paris i 1920 fikk han debutere som dirigent med Lamoureux-orkesteret.

Han skrev i 1922 musikk til balletten Artémis troublée som var en bestilling for Ida Rubinstein. Med den spanske fiolinisten Manuel Quiroga uroppførte han sin fiolinsonate i 1922. Paray ble lagt merke til med et større verk, Messe pour le centenaire de Jeanne d’Arc, som ble uroppført i Rouen i 1931 ved 500-årsminnet for Jeanne d’Arcs død på bålet.

Paray ble musikksjef ved Orchestre Philharmonique de Monte Carlo i 1928. I 1932 etterfulgte han Gabriel Pierné som dirigent for Colonne-orkesteret. Dette orkesteret ledet han frem til tyskerne okkuperte Paris i 1940. Han var en tid i Marseille før han var tilbake ved Colonne-orkesteret etter frigjøringen i 1944 og frem til 1952.

Paray ledet dette orkesteret på omfattende turneer, blant annet til Skandinavia. De gjestet Oslo i oktober 1950 og gjorde stor suksess med to konserter i Calmeyergatens Misjonshus, med blant annet symfonier av Ludwig van Beethoven og Robert Schumann foruten Griegs a-mollkonsert med den franske pianistinnen Jeanne-Marie Darré som solist.

Paray var også sjefdirigent ved Israel Filharmoniske Orkester 1949–1951 og gjorde her en betydelig innsats for dette orkesteret.

Paray ledet sin første konsert i USA i 1939 med New York-filharmonien, og gjestet ved amerikanske orkestre. I 1952 ble han utnevnt til sjefdirigent for Detroit Symphony Orchestra. Orkesteret, som var etablert i 1887, hadde vært på randen av nedleggelse, men i etterkrigsårene var tiden moden for en ny giv. Paray viste seg å være et godt valg. Han bygget opp orkesteret, ledet det i et bredt repertoar og satte ikke minst en rekke franske verker på programmet. Han ledet orkesteret også i egne verker.

Paray beholdt stillingen til 1963, da han ble emeritus ved orkesteret og avløst av Sixten Ehrling. Han vendte hjem til Frankrike, og hadde i senere år gjesteoppdrag i Europa og i Israel. Han gjestet også i Detroit og ved andre amerikanske orkestre. Paray ledet sin siste konsert rett før han døde, 93 år gammel, i Monte Carlo i 1979.

Paray skrev atskillig musikk frem til andre verdenskrig. Blant orkesterverkene er en fantasi for klaver og orkester (1909) og to symfonier (1934 og 1936), og blant kammerverkene en klavertrio (1905), en fiolinsonate (1908), en strykekvartett (1919) og to cellosonater.

Hans komposisjoner teller også en rekke mindre stykker for piano foruten en rekke sanger og noen korverker.

Paul Paray og Detroit Symphony Orchestra vant verdensberømmelse gjennom drøyt 70 innspillinger for Mercury Records, et plateselskap som var etablert i Chicago i 1945. Selskapets LP-serie «Living Presence» satte en ny standard for lydgjengivelse.

Repertoaret består av tysk-østerrikske klassikere som Ludwig van Beethoven og Johannes Brahms og samtlige fire symfonier av Robert Schumann, og ikke minst et stort antall franske komponister: Hector Berlioz, Jacques Offenbach, Cesar Franck, Charles Gounod, Claude Debussy og Maurice Ravel, foruten de eldre komponistene Adolphe Adam, Daniel-François Auber og Ferdinand Hérold.

Orgelsymfonien av Camille Saint-Saens er spilt inn med Marcel Dupré ved orgelet.

• musikk i Frankrike

• Harris, Laurie Lanzon og Paul Ganson: The Detroit Symphony Orchestra: Grace, Grit and Glory, 2016, isbn 978-0814331361
• Hunt, John: A Gallic Trio: Charles Munch, Paul Paray, Pierre Monteux, diskografi, 2009, isbn 978-1901395150