Paul Kletzki

Kletzki var født og oppvokst i Łódź i Polen, og het da Paweł Klecki. Som barn fikk han undervisning i fiolinspill. Han ble som tenåring fiolinist i Łódź Filharmoniske Orkester.

Ved musikkakademiet i Warszawa studerte han fiolinspill med Emil Młynarski og komposisjon med Julius Wertheim.

Kletzki var soldat i den polsk-russiske krigen 1919–1920. Han studerte deretter videre ved Hochschule für Musikk Berlin.

Kletzki ble først lagt merke til som komponist, og ble oppmuntret av Wilhelm Furtwängler og Arturo Toscanini. På invitasjon fra Furtwängler gjestet han Berlinfilharmonien som dirigent i 1927.

Kletzki forlot Tyskland ved nazistenes maktovertagelse i 1933. Han underviste i komposisjon ved Scuola Superiore di Musica i Milano 1935–1937. Han var 1937–1938 sjefdirigent i Kharkiv i Sovjetunionen (nåværende Ukraina), men flyktet til vesten igjen under Josef Stalins utrenskninger.

Kletzkis kone var sveitsisk og i 1939 bosatte de seg i Sveits hvor Kletzki fant oppgaver som dirigent. Han ble sveitsisk statsborger i 1949.

I etterkrigsårene vant Kletzki stor anerkjennelse som dirigent. Han ble regnet som en betydelig dirigent av det klassisk-romantiske repertoaret, men var også kjent for sine tolkninger av musikk fra det 20. århundre. På repertoaret hadde han blant annet symfoniene til Gustav Mahler og Jean Sibelius, som på denne tiden ikke ble mye oppført.

Kletzki var sjefdirigent for Royal Liverpool Philharmonic Orchestra 1954–1955 og senere tilbake som gjest. Kletzki gjestet også i USA, og var 1958–1961 sjefdirigent for Dallas Symphony Orchestra. Deretter var han en kort periode ved Warszawa Filharmoniske Orkester.

Kletzki gjestet ved en rekke ledende orkestre, blant annet Wienerfilharmonien, Philharmonia Orchestra i London og Concertgebouw-orkesteret, foruten ved Festspillene i Salzburg og Lucerne Festival. Han gjestet Israel Filharmoniske Orkester fra begynnelsen av 1950-årene og ledet dette orkesteret i dets første plateinnspillinger.

Han gjestet Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) ved to anledninger i 1945–1946, med blant annet musikk av Pjotr Tsjajkovskij, Ludwig van Beethoven og Johannes Brahms, og i 1970 med Brahms og Beethoven og med Eva Knardahl som solist i Sergej Rachmaninovs Rapsodi over et tema av Paganini.

Av symfoniorkesteret for det fransktalende Sveits, Orchestre de la Suisse Romande, ble Kletzki tilbudt den krevende jobben å overta etter grunnleggeren Ernest Ansermet. Han hadde denne stillingen fra 1967 til 1970.

Kletzki døde plutselig i 1973 mens han dirigerte Royal Liverpool Philharmonic Orchestra.

Kletzki ble tidlig lagt merke til som komponist. Det meste av hans komposisjoner var antatt å ha gått tapt, men ble gjenfunnet i Milano og senere editert på initiativ av Dallas Symphony Orchestra.

Kletzki skrev blant annet tre symfonier, en fiolinkonsert, en klaverkonsert, fire strykekvartetter, to fiolinsonater og en sinfonietta for strykere.

Den tredje symfonien med undertittelen In Memoriam er skrevet til minne om ofrene for nazistenes folkemord.

Kletzki gjorde en kritikerrost serie med innspillinger av Ludwig van Beethovens symfonier med Tsjekkisk Filharmonisk Orkester.

Han spilte også inn verker av Pjotr Tsjajkovskij og Jean Sibelius med Philharmonia Orchestra.

• klassisk musikk
• musikk i Polen