Paul Arnor Owren var en norsk lege, professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo og overlege ved Rikshospitalet 1949–70. Bestyrer av instituttet for tromboseforskning 1954–63. Owrens vesentligste arbeider ligger innenfor blodets forhold under normale og sykelige tilstander. Han har funnet flere tidligere ukjente koagulasjonsfaktorer og har beskrevet en inntil da ukjent blødersykdom, parahemofili. Han mottok Anders Jahres medisinske pris i 1969 for banebrytende forskning over blodets koagulasjonsmekanisme.
Paul Arnor Owren
Faktaboks
Paul Arnor Owren
- Født
- 27. august 1905, Fåberg (nå Lillehammer), Oppland
- Død
- 4. september 1990, Oslo
- Virke
- Indremedisiner og koagulasjonsforsker
- Familie
-
Foreldre: Gårdbruker Peder Aslak Owren (1876–1954) og Anna Nermo (1872–1953).
Gift 1) 29.6.1935 i Oslo med Marit Vindius Eline Rødland (14.6.1909–24.2.1964), datter av prost Reinert Severin Rødland (1869–1962) og Inga Christine Vennerød (1872–1940); 2) 1968 med Kathleen M. Thrane f. Hendry (5.6.1924–).
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.