Paul 1, russisk tsar, sønn av Peter 3 og Katarina 2, etterfulgte sin mor på tronen 1796. Han innledet sin regjering med å avskaffe morens administrative reformer og styrke selvherskerdømmet, og frigav et stort antall politiske fanger.

Utenrikspolitisk var hans styre kjennetegnet av vakling. 1798 gikk han med i den antifranske koalisjon, mens han året etter trakk sine styrker ut av Italia og sluttet seg til Frankrike, men bare underhånden. I slutten av 1800 hadde han klart å manøvrere Russland inn i offisiell krigstilstand med Frankrike, uoffisiell med Storbritannia og diplomatisk brudd med Østerrike. Hans kaotiske politikk og nevrotiske personlighet sikret ham fiender både i adelen, hæren og geistligheten, og han ble myrdet i mars 1801 ved en sammensvergelse ledet av St. Petersburgs generalguvernør, grev von Pahlen, og godkjent av tronfølgeren (Aleksander 1).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.