Paul-Henri Spaak

Paul-Henri Spaak var en belgisk sosialdemokratisk politiker som var statsminister i periodene 1938 til 1939 og 1947 til 1949. Han var også utenriksminister i periodene 1936 til 1949 og 1961 til 1966.

Spaak var medlem av det belgiske deputertkammeret fra 1932 og satt i regjeringen fra 1935. Under andre verdenskrig var han i eksil i London fra 1940 til 1945. I 1946 ble han president i FNs første generalforsamling. Han var en av de ledende i arbeidet med å få i stand Benelux-avtalen, Vestunionen og Atlanterhavspakten, og spilte en fremtredende rolle i vesteuropeisk samarbeid. Spaak var også generalsekretær i NATO fra 1957 til 1961.

I 1966 trakk Spaak seg ut av politikken. I 1969 utgav han sine memoarer.