Paul Getty

Paul Getty behersket allerede som tenåring flytende fransk, tysk og italiensk ved siden av engelsk. Han kunne føre samtaler på spansk, gresk og arabisk, og lese gammel gresk og latin. Grunnutdanningen som han startet som 14 år gammel fikk han på Harvard Military School og senere Polytechnic High School. Under skolegangen gikk han under kallenavnet «Dictionary Getty» på grunn av sin intense lesing og evne til å gjengi kunnskap fra det han hadde lest.

Etter grunnutdanningen studerte han ved to universiteter i California, men uten å ta noen eksamen. I 1910 startet han å studere ved Magdalen College ved University of Oxford. Han fikk privat undervisning og veiledning og ble uteksaminert i økonomi og statsvitenskap i 1913. Etter utdanningen reiste han i Europa og Egypt inntil juni 1914, da han reiste tilbake til USA. Selv så han på reisene som en del av sin skolering.

Paul Getty kom fra en familie der faren hadde gjort en formue på oljeboring i Oklahoma etter han hadde sikret seg mineralrettigheter til et større landareal i 1903. Faren var utdannet som advokat, avholdsmann og metodist. I 1914 ga faren Paul 10 000 dollar for å investere i oljefelt. Året etter fant Paul olje, og pengene han tjente ble starten på hans oljekarriere.

Privatlivet til Getty var turbulent. Han var gift og skilt fem ganger, og etterlot seg fem sønner fra fire av ekteskapene. Dette belastet forholdet til faren. Det var også en farskapssak med en kvinne som hevdet at han var far til hennes datter. Da Gettys far døde i 1930, etterlot han seg en formue på 10 millioner dollar. Getty arvet 500 000 dollar av dette, men fikk kontroll med formuen gjennom å administrere morens arv.

Formuen Getty hadde opparbeidet etter oljefunnet i 1915, ble fundament for videre ekspansjon da han i 1919 returnerte til Oklahoma. Formuen vokste med rundt 3 millioner dollar i løpet av det neste tiåret.

Etter farens død fikk hans mor ham i 1936 til å etablere stiftelsen Sarah G. Getty Trust. Fordelen med en slik stiftelse var at den beskyttet formuen mot skatt. Stiftelsen kunne gi inntekter til familien, men den ga også Getty tilgang på kapital til investeringer. Han investerte i aksjer i oljeselskapet Tidewater Petroleum. I løpet av depresjonsårene etter børskrakket i 1929 ble aksjer solgt billig. Siden han hadde tilgang på kapital, investerte han blant annet i selskapet Pacific Western Oil Corporation og Mission Corporation. Det siste firmaet inkluderte de to oljeselskapene Tidewater Oil og Skelly Oil. Han arbeidet langsiktig og var ferdig med oppkjøpene av Pacific Western i 1953. Selskapene ble slått sammen under navnet Getty Oil i 1967.

Virksomheten begrenset seg ikke til USA. I 1949 fikk Getty rettigheter for 60 år til et ørkenområde mellom Saudi-Arabia og Kuwait. Han betalte kong Ibn Saud i Saudi-Arabia 9,5 millioner dollar i kontanter og garanterte ham en årlig inntekt på en million dollar for rettighetene. Det var på den tiden enorme beløp, spesielt fordi det ennå ikke var gjort oljefunn i området. Investeringen viste seg imidlertid å gi enorm avkastning. Siden 1953 har området gitt en oljeproduksjon på 16 millioner barrels eller tønner olje per år. Den kalde krigen og økende sivil etterspørsel etter olje gjorde også at oljeproduksjonen fikk stor strategisk betydning. Det betydde at investeringene ble strategisk viktige for USA og i praksis militært beskyttet av supermakten. En viktig årsak til at Getty fikk en så sentral posisjon på den arabiske halvøy var også at han snakket arabisk, var i stand til personlig å fatte raske beslutninger og å stille opp med kapital.

På 1950-tallet flyttet Getty til Storbritannia. Han kjøpte en stor eiendom som ble hovedkvarter for Getty Oil og et møtested med sentrale personer fra de arabiske landene og britiske kontakter. Blant de britiske kontaktene var finansfamilien Rothschild. Flyttingen hadde både med at han personlig var tiltrukket av britisk kultur, og at hovedsete i England var strategisk med tanke på oljeinvesteringene i Midtøsten.

Getty investerte bredt. Det er anslått at han fikk majoritet kontroll med over 200 selskap innen en rekke virksomheter innen finans, forsikring, fly, hotell, restaurant, rancher med kvegdrift og eiendom både i USA og i andre land. Da Getty var 74 år hevdet han at han arbeidet mellom 16 og 18 timer daglig for å overvåke sine internasjonale selskaper og investeringer. Han etterlot seg rundt 6 milliarder dollar. Mye av pengene var plassert i stiftelser.

Getty var kjent for sin gjerrighet. Da barnebarnet ble kidnappet i Italia og det ble krevd løsepenger, prutet han med kidnapperne om summen. I sin bolig fikk han installert en mynttelefon slik at besøkende ikke kunne ringe gratis.

Getty samlet på kunst og antikviteter, og har gitt økonomisk grunnlag for flere kulturinstitusjoner. Han etablerte stiftelsen J. Paul Getty Trust i 1953, og det er denne stiftelsen som forvalter hans samlinger. Stiftelsen er en verdens mest velstående og driver The Getty Center, The Getty Villa, The Getty Foundation, The Getty Research Institute og The Getty Conservation Institute. I 1953 grunnla han J. Paul Getty Museum i Malibu i California, og i 1974 åpnet han et nytt museum The Getty Villa som var en kopi av Villa dei Papiri i Herculaneum. Det siste museet inneholder samlinger av antikke gjenstander som inkluderer greske og romerske skulpturer.

I 1997 ble hans samling av fransk møbelkunst og kunsthåndverk fra 1600-tallet og fotografier overført fra The Getty Villa til det nybygde The Paul Getty Museum i Getty Center i Santa Monica-fjellene i California.

Som mange av de andre oljelederne var Getty involvert i et storpolitisk maktspill om olje. Krigene rundt den persiske gulf handlet om kontrollen over oljen. Historiske forhold og urettferdigheter trekkes frem som bidragende til pågående konflikter. Paul Getty blir i et slikt perspektiv en representant for både amerikansk imperialisme og globale kapitalinteresser. Alliansen med kong Ibn Saud, som kobler hans virksomhet til Saudi-Arabia, trekkes frem i den pågående konflikten mellom Saudi-Arabia og Iran.

• Getty Center
• Texaco
• petroleum

• Getty Education and research
• Getty Museum
• Getty Oil

• Abbasi, Sadegh (2015). Britains Major Plunder of Iranian Oil in 1903.
• Blair, John Malcolm (1976). The Control of Oil. New York: Pantheon.
• Getty, J. Paul (1976). The Autobiography of J. Paul Getty. Engelwood Cliffs: Prentice-Hall
• Getty, J. Paul (1965). The Joys of Collecting. New York Hawthorne Books
• Hewins, Ralph (1960). The Richest American: J. Paul Getty. New York: Dutton.
• Miller, Russel (1985). The House of Getty. New York: Henry Holt
• Pearson, John (1995). Painfully Rich: J. Paul Getty and His Heirs. London: Macmillan
• Sampson, Athony (1991). The Seven Sister, the great oil companies and the worlkd they made. New York: Simon & Schuster.
• Wersley, Ian (2018). Imagining the Age of Oil. Case Studies in British Petrocultures 1865 – 1935. PhD Dissertation in History, Carleton University, Canada
• Yergin, Daniel (1991). The Prize: The Epic Quest for Oil, Money and Power. New York: Simon & Schuster.

• Scott, Ridley (2017). All the Money in the World.